Ap-landsmøtet: Vedtakene

Arbeiderpartiets landsmøte ble avsluttet for en liten time siden, og siden lørdag ettermiddag har det virkelig vært alvor for de nesten 300 delegatene. Partiet har vedtatt en kommunalpolitisk plattform for høstens valg, en integreringspolitisk uttalelse og en mengde andre uttalelser om et bredt spekter av temaer. Den store overraskelsen var uten tvil at partiledelsens forsøk på oppstille noen meget strenge forutsetninger for norsk implementering av EUs tredje postdirektiv ble avvist av landsmøtet til fordel for et glassklart krav om bruk av EØS-avtalens reservasjonsrett. Men det ble også vedtatt mye annen politikk av allmenn interesse, av et landsmøte som igjen viste at det ikke har mistet den rebelske ånden som av og til omslutter partiet når grasrota innfinner seg med at landsmøtet er suverent. Nedenfor tar vi en liten kikk på noen av de mest omdiskuterte sakene:

Pelsdyrnæringen. Allerede på landsmøtet i 2009 var det klart at misnøyen med pelsdyrnæringen var betydelig på Arbeiderpartiets grasrot. Den gang ble imidlertid et forslag om en langsiktig avvikling av næringen nedstemt, og det ble istedet vedtatt strengere krav om kontroll. Næringen selv hevder nå at den har gjort som den ble bedt om, at utviklingen er på vei i riktig retning, og i den virkelighetsbeskrivelsen ble den gitt rett av et mindretall i redaksjonskomiteen. Flertall i komiteen, og et klart flertall i landsmøtet, mente imidlertid at tiden nå er inne for å legge penger på bordet for en styrt avvikling. Sveinung Valle, fylkesleder i Hordaland og del av redaksjonskomiteens flertall, understreket da også at det ikke var her hovedvekten av Arbeiderpartiets landbruks-, distrikts- og næringspolitikk burde ligge. Han fikk landsmøtets tilslutning.

Brukerstyrtyrt personlig assistanse. Denne ordningen, som er ment å gi funksjonshemmede bedre styring med sin egen hverdag, ønsket mange på landsmøtet å rettighetsfeste. Avstemningen ble antageligvis møtets jevneste, etter at et forslag som i stedet tok til orde for å utvide ordningen til å gjelde flere, ble vedtatt med 150 stemmer. BPA-debatten i Arbeiderpartiet ble omtalt av Dagbladet tidligere denne uka, og det kom fram betydelig misnøye med helsedepartementets kostnadsoverslag. Hva angår selve voteringen, satte dirigentene en ny standard for begrepet overveldende flertall, ettersom de fleste aviser opererer med stemmetallene 150/149.

Tippenøkkelen. Underveis i landsmøtet hersket det endel usikkerhet og uro knyttet til forslaget om å gi idretten en større andel av tippemidlene. Det ble av mange oppfattet som et forsøk på å stjele midler fra kulturfeltet for å gi til idretten, og således som en motoffensiv etter at kulturfeltet lenge har nytt godt av det såkalte Kulturløftet. I uttalelsen presiseres det imidletid at også kulturens andel av midlene skal øke. Det viktigste signal er sannsynligvis at landsmøtet vil øke satsingen på anlegg i idrettssektoren, og at vedtaket setter idrettspolitikk i sammenheng med både barne- og undomstiltak og folkehelse.

Retten til heltid. Å realisere slagord om at heltid skal være en rettighet, deltid en mulighet, har stått sentralt i debatten foran landsmøtet. Partiet nedsatte et særskilt utvalg, under ledelse av redaksjonskomiteens leder, kirke- og fornyingsminister Rigmor Aasrud, som la fram sine forslag uka før landsmøtet. Inntil da hadde diskusjonen hovedsakelig dreiet seg om ja eller nei til lovfesting. Landsmøtet vedtok til slutt en tipunktsplan hvor hovedvekten ligger på å sikre folk retten til en reell stillingsprosent og kompensasjon for «merarbeid» utover stillingsprosenten, og dessuten en evaluering av fortrinnsretten, med den hensikt å styrke deltidsansattes mulighet til å kreve heltidsstilling,

Kollektivløft i storbyene. Fylkesordfører Tore O. Sandvik fra Sør-Trøndelag leverte et forslag som gikk lenger enn redaksjonskomiteen i å forplikte staten til å medfinansiere satsing på bane- og kollektivløsninger i de store byene. Dette er blant annet godt nytt for Skrivekollektivets base, Bergen, fordi det åpner for at staten kan bli med på et spleiselag for utvidelse av bybanen også etter andre byggetrinn. Benkeforslaget fra Sandvik, som sannsynligvis var landsmøtets dyreste, ble vedtatt med 180 stemmer. Slik ser et reellt overveldende flertall ut.

Religiøse symboler. Vedtaket er ikke viktig – det er nesten hypotetisk – men Arbeiderpartiets integreringspolitiske dokument slår uansett fast at bruk av religiøse symboler og hodeplagg i rettsalen eller som del av politiuniformen ikke skal være tillatt. Fra størretings-avdelingen skal det understrekes av forslaget var ett av 99 tiltak for å bedre intregreringen. Utvalget bak forslaget ble ledet av det nå nyslåtte sentralstyremedlem Jonas Gahr Støre, og har, vært igjennom en grundig gjenopptrekking av Arbeiderpartiets integreringspolitikk. Som Jonas sa til landsmøtet på fredag, var ambisjonen at tida hvor FrP kom med forslag om morgenen som Arbeiderpartiets brukte hele dagen på å formulere et motsvar til, nå være forbi.

1 comment for “Ap-landsmøtet: Vedtakene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*