New York-vedtaket tester Obama

Det må ha vært en merkelig uke for Neil Patrick Harris. Skuespilleren, som er kjent for allmuen som den selvsikre jentefuten fra TV-serien How I Met Your Mother, var torsdag i forrige uke toastmaster for en stor fundraiser i New York, hvor sittende president Barack Obama var hovedattraksjonen. Presidentens mål var å få demokratiske sympatisører i New Yorks store – og rike – homoaktivistmiljø til å åpne lommebøkene på ny for å kaste penger inn i Obamas gjenvalgskampanje til neste år. Presidenten har en bedre track record i homospørsmål enn noen annen president; fra opphevelsen av innreiseforbudet for HIV-positive til en ny, streng lov mot hatvold, fra beslutningen om å nekte å forsvare den forhatte Defence of Marriage Act i rettsvesenet til selve kronjuvelen, opphevelsen av Don’t Ask, Don’t Tell, loven som forbød åpne homofile å tjenestegjøre i Forsvaret. Men en ting mangler – og den manglet fortsatt etter sjarmoffensiven torsdag: President Obama mener fortsatt ikke at homofile skal ha rett til å kalle sine stabile forhold for «ekteskap».

Det bør ha krøllet ryggraden til Harris en smule, når han bare et drøyt døgn senere kunne konstatere at en annen demokrat – også han i New York – sikret newyorkerne nettopp den retten Obama ikke vil gi homofile som Neil Patrick Harris, da guvernør Andrew Cuomo signerte loven som sikrer ekteskapsrettigheter for alle statens innbyggere. Nå skal Harris gifte seg.

Ekteskapsspørsmålet er nemlig, absurd nok, et delstatlig anliggende i USA, hvilket gjennom de siste mange årene har gjort at kampen for – og premissene rundt – like ekteskapsrettigheter har vært outsourcet til lokale folkevalgte i en endeløs strøm av stater. Det er en dårlig idé, av den grunn at slike betente kulturkrig-spørsmål i en kynisk-politisk optikk regnes som «betente», slikt som gjør at lokale politikere må regne med å få deng av sine konservative velgere og partiaktivister dersom de stemmer for homoekteskap. Det har, i neste instans, ført til at politikere av alle farger og avskygninger en masse har skjøvet ansvaret fra seg, og lagt spørsmålet om ekteskap ut til folkeavstemninger. Fasiten når folket blir spurt er demonstrative 33-0 i favør det heteroseksuelle ekteskapet – en ikke veldig overraskende seiersrekke når flertallet blir bedt om å ta stilling til mindretallets rettigheter. Det andre alternativet – å la rettsvesenet avgjøre saken – ligger i limbo mens man venter på at Høyesterett skal ta opp saken i kjølvannet av de siste utviklingstrekk etter lokalrettens underkjennelse av folekavstemningsresultatet som gjen-forbød (!) homoekteskap i California.

New York valgte en annen vei. I New York gjorde politikerne – som er valgt av folket – å behandle spørsmålet på vegne av og i overenstemmelse med de velgerne som har valgt dem. Michael Barbaro hos New York Times har den ultimate gjennomgangen av hvordan guvernør Cuomo fikk det til, og det er et fascinerende stykke politisk statsmannskunst. Her fortelles historien om alt som gikk galt sist, i 2009, da den sterkt politisk svekkede guvernør David Paterson forsøkte, og tapte med 14 stemmer i et delstatsenat med demokratisk flertall. Cuomo klarte det – på tross av at han var avhengig av minst én republikaner for å få flertall (han fikk fire). Artikkelen utlegger også den nitide arbeid som måtte gjøres for å få pengesterke republikanere med på laget, samarbeidet med den uavhengige ordføreren, hypermilliardæren Michael Bloomberg, og om det aktive arbeidet guvernørens folk gjorde for å få samlet de gode kreftene i byens aktivistmiljø, som kranglet så fillene føk ved forrige korsvei.

Med New Yorks ja til homoekteskap er antallet av landets innbyggere som har en ikke-diskriminerende ekteskapslovgivning med et slag doblet, og USA har for første gang sett det en gang så polariserende spørsmålet bli vedtatt i en stat med republikansk majoritet i senatet. Det er på tide for Barack Obama å forklare hvorfor han i prinsippet fortsatt er mot det som skjedde i New York, selv om han kan skjule seg bak at han «er for at spørsmålet avgjøres på delstatsnivå». Alle, også presidenten, vet at hans holdning er «under utvikling» («evolving», på amerikansk).

Nå ber aktivister landet over presidenten om å evolve already. Det er en god idé, herr president.

____

ANBEFALTE ARTIKLER OM NEW YORK:

Milk-forfatter Dustin Lance Black om Obamas fundraiser (Daily Beast)

John Leland om pride-paraden på lørdag (New York Times)

Jon Stewart om vedtaket (Comedy Central)

Chris Cillizza om hva dette gjør med Cuomos fremtidige ambisjoner (Washington Post)

Jim Burroway om senatorene som skiftet posisjon (Box Turtle Bulletin)