Desemberkalenderen: Julemusikk

Av | 3. desember 2011

Da jeg og Jørgen ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i år, for 2011 har ikke vært noe godt år. Men bortsett fra det er Desemberkalenderen tilbake med samme formål som sist; å se tilbake på kulturelle og politiske fenomemer fra året som snart er over. I dag: Juleplater.

I denne ukens utgave av Morgenbladet skriver avisens skribent Marius Lien (ingen relasjon): «I adventstiden kommer de. De sureste og tverreste kronikkene og kommentarene, skrevet av de sureste og tverreste folkene i Norge: Juleplatehaterne.

 

Neida, han gjør ikke det. Det vil si; han bruker nesten alle de ordene, bortsett fra det siste. Det står «Ateistene», ikke «juleplatehaterne» i Liens (ingen relasjon) artikkel. Resten av artikkelen handler også om sure ikke-kristne mennesker (som meg selv) som er ute for å bevise sin egen fortreffelighet. Men artikkelen kunne handlet om oss som misliker julemusikk, også. For hva er det som er så farlig med at uendelig mange mennesker liker litt søt, ufarlig bjelleklang og kristendom til pepperkakene?

Ingenting, selvfølgelig. Folk må få like hva de vil, og det gjør de: Sissel Kyrkjebøs kjedelige juleplate med det innovative navnet Glade Jul er Norges uten konkurranse mest solgte plate gjennom tidende, med sine over 600 000 (sekshundretusen) solgte eksemplarer, i følge Wikipedia (jeg trodde det var mer). Samme, kjedelige Sissel og folkefavoritten Odd Nordstoga solgte også over 300 000 av juleplaten med det innovative navnet Strålande Jul for et par år siden. Hver gang såkalte «folkekjære» artister gir ut juleskiver, kan det ikke gå galt. Årsaken er klar: Det er snart bare gamle mennesker som kjøper fysiske CD-plater, og de liker julemusikk. Når resten av befolkningen kjøper fysiske CD-plater, er det nesten bare i julegaver til gamle mennesker. Og de liker julemusikk. De gamle menneskene liker julemusikken så godt at de dessuten kjøper billetter til førjulskonsertene i julegave til de samme familiemedlemmene som noen dager senere gir dem den samme platen i julegave. Slik går kretsløpet, og artistene tjener for en gangs skyld grotesk mye penger.

 

Jeg liker ikke julemusikk. Jeg synes den som oftest er anmassende, sukkersøt, og den minner meg for mye om kjøpesentre. Det er ikke fordi den er religiøs – det finnes verre ting med religiøs forkynnelse enn når folk frivillig betaler for den. Det er fordi den er unødvendig: For hver gang en ålreit artist gir seg julemusikken i vold, må jeg gnages med tanken på at vedkommende har brukt et helt årsverk på å lage sesongbetont musikk jeg aldri i livet vil finne på å spille ellers i året. Da vil jeg heller ha et ordentlig album, uansett hvordan det lyder.

 

Ikke alt er jævlig: Emmylou Harris’ Light of the Stable er en klassiker, uansett, og som ublyg Fanson holder jeg Hansons juleplate Snowed In høyere enn jeg burde. Men selv flotte mennesker som Sufjan Stevens, Bob Dylan, Kate & Anna McGarrigle, eller Justin Bieber, for den del, burde heller brukt energien sin på andre ting. Og da har vi enda ikke kommet til Paul McCartney, en ofte briljant artist som likevel står bak den verste julesangen i historien, Wonderful Christmas Time.

 

For å helt til slutt komme tilbake til Marius Liens (ingen relasjon) angrep på ateistene: Min favoritt-julesang er tilogmed en progressiv hyllest til Jesus – Jackson Brownes Rebel Jesus. Den er sentimental, amerikansk og kristen, men den har hjertet på rett sted. The Nations John Nichols forklarer det bedre enn meg, men jeg er enig. Videoen er her, Nichols’ artikkel er her, og her er et betegnende, befriende samfunnskritisk tekstutdrag.

We guard our world with locks and guns

And we guard our fine possessions

And once a year when Christmas comes

We give to our relations

And perhaps we give a little to the poor

If the generosity should seize us

But if any one of us should interfere

In the business of why they are poor

They get the same as the rebel Jesus

 

I morgen lover jeg å gå tilbake til å klage over at barn blir servert Jesus-propaganda midt i avdentstiden og sånn. Æresord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*