I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2012. I dag: Oppkjøpet av blogg.no.
*******************
Jeg tenker nesten aldri på Nettavisen. Jeg har nesten aldri befunnet meg i en situasjon hvor jeg har tenkt at jeg bør skynde meg til Nettavisen for å finne ut hva som skjer. Bortsett fra Klassekampens ironikledde presseklipp-spalte På teppet kan det gå måneder mellom hver gang jeg i det hele tatt ser Nettavisen nevnt noe sted.
Det er litt pussig, for Nettavisen er et av Norges største nettsteder, så man skulle tro at noe av nyhetsverdi ble født der. Når jeg for noen minutter siden tastet inn nettadressen deres for å se meg rundt, innså jeg at min refleksreaksjon – at jeg må ha gått glipp av noe, ett eller annet – ikke holdt stikk: Det er ingenting der. Nettavisen er en slags lokalavis for hele jævla Internett: Ingen profil, ingen redaksjonell linje, ingen nyhetsverdi man ikke finner andre steder.
Grunnen til denne harangen mot Gunnar Stavrums nettavis nettsted …sted, er dagens nyhet om at Nettavisen har kjøpt bloggplattformen blogg.no, og sysler med tanken om å slå de populære adressene sammen til det NTB kaller «en norsk Huffington Post» (Du får ellers ikke søtere ironi enn at ambisjonen om å kopiere HuffPo – kjent og utskjelt for å omskrive andres materiale og bruke det til å sprite opp egne lesertall – ikke blir redaksjonelt behandlet (så langt jeg kan se), men satt ut til en NTB-notis – selv om det kan hende det er omtalt redaksjonelt ellers på siden). Det er lett å se hvorfor Gunnar Stavrum er henført: Huffington Post, som tar navnet sitt etter hovedeier Arianna Huffington, har blitt et medieimperium basert på tusenvis av (ubetalte) bloggere, konstant klikkjakt basert på Google-algoritmer – og Huffingtons evne til å overtale sine kjendisvenner til å drysse stjernestøv over sidene i oppstartsårene.
Journalisten Michael Shapiro skrev en milelang profil på HuffPo i mainummeret av Columbia Journalism Review. Han refererer blant annet til en tale Huffington holdt tidligere i år, hvor hun oppsummerer HuffPos grunnholdning. Som en annen HuffPo-klone klipper vi generøst:
“We’re not creating a new brand,” said Roy Sekoff, now the project’s director. “We’re just doing what Huffington Post already does.”
To underscore the point, Huffington offered an example: Imagine a host interviewing Beyoncé. An editor from the newsroom breaks in with word of Defense Secretary Leon Panetta announcing a timetable for withdrawal of American troops from Afghanistan. Perhaps, Huffington suggested, the host might want to ask Beyoncé her thoughts about this news.
“
Everything in our universe,” she said, “will be featured here.”
Ikke for å være kjip, men det universet kan De ha for Dem selv.
Det er stadig usikkert hva effekten av sammenslåingen av blogg.no og Nettavisen vil bety, og hva det hele blir for en størrelse. Det er liten grunn til jubel hvis Stavrum adopterer rubb og rake, og bare utvider sitt eksisterende nettsted med en foss av (ubetalte) bidrag fra blogguniverset. Hvordan rettighetsspørsmål knyttet til eierskapet til innholdet bloggerne skaper skal løses, synes heller ikke klart.
Jeg er helt for at flere stemmer skal opp og frem, men resultatet kan fort bli det samme kaoset som Nettavisen er i dag. Internett-mediene har fortsatt startvansker, selv om de for lengst når langt flere enn papiravisene. Det største forbedringspotensialet ligger i synlige, redaksjonelle grep. Nettavisen har en profilert redaktør. Det gjenstår å se om synligheten vil gjenspeiles i måten hans nye mediehus redigeres på.