Desemberkalenderen: Alltid bakpå

I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2012. I dag: «Tanta» på Manhattan.

***********

Jeg håper det sitter nok ydmykhet bak skjermene i norske avisredaksjoner til at de av og til kan bli rammet av motløshet over at det de trykker på en gitt dag ikke alltid holder mål. Det er en nødvendig forutsetning for å bli bedre, og dessuten har det den fordel at det er helt sant. Men i tilfelle de samme nyhetshodene skulle risikere å falle ned i en lengre depresjon, kan det kanskje hjelpe å minnes på at selv ikke de største og beste mediekonsernene i verden henger like godt med i tida.

Vi har allerede beskrevet hvordan Newsweek under Tina Browns ikke helt stødige ledelse har forfalt fra å være et nokså irrelevant magasin, til å bli et som stolt viser fram sin irrelevans gjennom cover stories så desperate og dårlige at man kan bli nostalgisk med tanke på Jon Meacham. Å sparke et fallert hedersmedium flere ganger mens det ligger nede er sjofelt, så la oss i stedet fokusere på en medieinstitusjon som ikke har fullt så store problemer. The New York Times er kanskje den engelskspråklige verdens beste avis, men det der med å holde fingeren på pulsen får den ikke alltid til, uansett hvor hardt den forsøker.

Her kommer Twitter-kontoen @NYTOnIt inn. Advokaten Benjamin Kabak opprettet kontoen for å parodiere NYTs hang til å lage lange, seriøse «trendartikler» som hvis du analyserer dem ofte viser å enten ha veldig lite kjøtt på beinet, være særdeles åpenbare eller uvesentlige, eller, og det er gjerne den verste synden, «oppdage» en trend lenge etter at den har toppet. Mediekommentatoren Jack Shafer har i årevis kåret det han kaller «Bogus Trend Story Of The Week», og Kabaks prosjekt minner litt om den samme typen mediekritikk. Men avisas største problem er ikke nødvendigvis at den stiller seg lagelig til for slike hogg («Christmas shoppers really like to procrastinate, and The Times is ON IT»), men at den faktisk klaget på Kabaks Twitter-konto og fikk ham til å presisere at den var en parodi. Det er en ganske humørløs reaksjon. Det hjalp neppe på Times’ troverdighet som trenspotter at avisa brukte så lang tid på å oppdage spøken og la seg hisse opp. Kabak selv tok det med et smil, og har lovet å fortsette «as long as the Times keeps publishing stories about irony and people eating during hurricanes«.

Men lett latterliggjøring av NYT stopper ikke der. Jeg har selv i årevis latt meg frustrere og fascinerende av avisas standhaftige vilje til å konstruere merkelige overskrifter som sier nesten ingenting. Inn på arenaen kommer så @NYTPrepositions, en fiffig parodikonto som tar for seg…NYTs oppheng på å la preposisjonen stå først i en overskrift («On Election Night, Winner, Loser Declared»).  Vittigpenner på Twitter så snart sitt snitt til å anvende teknikken på et knippe litterære klassikere («In a Hat, a Cat», «From Atlas, a Shrug»), og Slate samlet noen av de beste her. I dette tilfellet har Times’ ikke grepet inn, men det ser dessverre ikke ut til at avisa er blitt flinkere til å unngå den oppstyltede syntaksen.

Men uansett hvor mye moro språknerder og avisgeeks kan ha med disse to eksemplene, er mitt favoritt-Times-øyeblikk fra 2012 likevel denne rettelsen, publisert 8. november:

«An earlier version of this article misspelled the singer’s surname in a number of places. He is Bruce Springsteen, not Springstein.»

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*