I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2013. I dag: The youth is out there, del 2.
********
Når man snakker om sosiale medier kan det også noe av være dette man mener.
En av de mest underholdende sidene ved Becoming YouTube, sketsj- og intervjuserien vi omtalte i Desemberkalenderen forleden dag, er alle vinkene til de nyere navnene som har vokst opp i skyggen av Charlie McDonnell, Alex Day og den første generasjonen britiske videoblogger.
To av de mest talentfulle ungdommene, den 16 år gamle filmskaperen Bertie Gilbert og den australske 18-åringen Troye Sivan, har biroller i seriens mest fremtredende sketsjnarrativ, i roller som unge utgaver av Benjamin Cook og Tom Milsom. Troye Sivan er en nokså kjent musiker og skuespiller i hjemlandet, men har også fått millioner av abonnenter på YouTube, særlig i kjernedemografien av jenter mellom 13 og 17 år. Videoen hvor han stod frem som homofil har blitt sett mer enn to millioner ganger. Gilbert har bygget opp en stor tilhengerskare særlig på grunn av sine karakteristiske, ubehagelige «intervjuer» med andre YouTubere, og debuterte som regissør av kortfilmen Stray Dog i høst. I et intervju med BBCs The Media Show i høst ga også tvillingene Jack og Finn Harries Bertie Gilbert æren for å ha gitt deres kanal et massivt gjennombrudd.
Nettopp dette utstrakte samarbeidet på tvers har gjort det britiske YouTube-miljøet mange tjenester. Slik McDonnell og Day krysspromoterte hverandre på midten av 2000-tallet, har den neste generasjonen fortsatt å samarbeide om videoer, filmer og prosjekter. Under en paneldiskusjon om Becoming YouTube på den London-baserte YouTube-festivalen Summer in the City i juli uttalte den sørafrikanske vloggeren Caspar Lee seg om hva som kjennetegner den britiske YouTube-scenen: «I think shouldn’t be something that’s forced, because as soon as that happens, it becomes business. […] I think the British community should be the envy of everyone. That’s why I came and joined it, because I wanted to be a part of something that cool.”
Å GI TILBAKE
Jack og Finn Harries har ikke vært en del av den britiske YouTube-scenen særlig lenge, og trengte altså en Twitter-anbefaling fra Bertie Gilbert for å slå igjennom. Etter at Harries-tvillingene gjestet Dan Howells YouTube-kanal (en video som til nå har blitt sett over seks millioner ganger), eksploderte abonnementstallene ytterligere. I dag har kanalen Jacksgap over tre millioner abonnenter og tvillingene har startet sitt eget produksjonsselskap. I tråd med samarbeidsånden har de også opprettet en egen nettside, hvor de med jevne mellomrom gir anbefalinger av nye videoblogger som fortjener mer oppmerksomhet.
Slik fungerer kretsløpet, og det har gitt resultater. Populære aktører som samarbeider kan dra nye publikumsgrupper med seg. Det har resultert i en rekke prosjekter av høy kvalitet, som sprenger de tradisjonelt trange rammene for hva som kan bli populært på YouTube (videoer i slutten av artikkelen):
- · Jack og Finn Harries’ nye serie The Rickshaw Run dokumenterer deres reise gjennom India sammen med en gruppe andre YouTubere. Den første episoden, som ble publisert tirsdag, har allerede blitt sett over en halv million ganger.
- · Charlie McDonnell slapp nettopp sin andre kortfilm, komedien Offline.
- · Filmskaperne Jack Howard, Tim Hautekiet og Benjamin Cook gikk sammen om den vellykkede miniserien Project Library, en gangsterkomedie om innkreving av bibliotekgebyrer.
- · PJ Ligouris The Forever Train er en mørk komedie som introduserer den svært talentfulle Myles Wheeler for et større publikum.
Når man snakker om sosiale medier, kan det også noe av være dette man mener.
HVOR GÅR YOUTUBE?
Selv om en presentasjon som den vi nettopp har gjort kan gi et inntrykk av at kun himmelen er grensen, finnes det selvsagt problemer YouTube må løse. Som med nettavisene, digitale strømmetjenester for musikk og et utall andre reklamebaserte innholdsprodusenter, er det svært vanskelig å tjene til salt i grøten ved hjelp av YouTube alene. Den svenske teknologipodkasten Digitalpodden har rapportert at man gjerne må opp i hundretusener (eller helst millioner) av visninger hver måned for at YouTube skal fungere som levebrød. NRK meldte i sommer at TONO forhandler med YouTube for å få til en betalingsmodell som gir musikere høyere vederlag hver gang videoene deres spilles på nettstedet, som i dag ligger svært langt unna TONOs satser for eksempel radiospilling.
Og så er det Google, som eier YouTube. Google har siden starten slitt med å gjøre sitt prestisjefylte sosiale nettverk Google+ relevant, og valgte i høst å integrere YouTube enda tettere med Google+. Nå må alle YouTube-brukere opprette en egen konto på søstersiden før de kan kommentere på en video, som er den aktiviteten flest brukere benytter YouTube til. For Google gir det mening. For de mange som ikke har noe som helst med Google+ å gjøre, er det idioti. Brukere av sosiale medier er relativt troløse, og kan raskt finne et annet sted for sin aktivitet. Instagram og Vine tok i praksis livet av bildedeletjenesten Flickr, slik Facebook uskadeliggjorde MySpace. YouTube må holde tunga rett i munnen for ikke å irritere sitt kjernepublikum.
De unge superstjernenes fremtid bestemmes likevel ikke av hva YouTube gjør, men hvordan de selv forvalter den lojaliteten de blir vist av sine fans. Flere av dem, som Harries-brødrene og John og Hank Greens undervisningsprosjekt Crash Course, forsøker å finne finansiering også utenfor YouTube. Hvorvidt de og andre lykkes, vil gi klarere indikasjoner på hva YouTube kan bli, og på om det virkelig er plass til så store kunstneriske ambisjoner mellom alle klippene av kattunger som parodierer Miley Cyrus.
***
I mellomtiden arbeider Benjamin Cook på de to siste episodene av Becoming YouTube, en «ukentlig» serie som har brukt ett år på å nå ti episoder. Den foreløpig siste episoden avsluttes med det ironiske musikalnummeret Becoming YouTube was a waste of time.
Egentlig er serien en triumf.