Danmarks forrige statsminister Lars Løkke Rasmussen skulle egentlig bare ta en side ut av Erna Solbergs dreiebok, og la Helle Thorning-Schmidts regjering kverne seg sjøl i stykker, slik at han kunne bli statsminister igjen.
Den rødgrønne regjeringen i Danmark har vært i trøbbel nesten fra det øyeblikk forhandlerne kom ut av tårnet på Christianshavn i 2011. Etter at Helle Thorning-Schmidts blodsbror Villy Søvndal ga fra seg makten i Socialistisk Folkeparti, ble ettervalgsdepresjonen til en undergangsspiral som endte med et mislykket lederskifte og SFs uttreden av regjeringen. Det ga ny kraft til regjeringens venstreradikale støtteparti Enhedslisten, som Socialdemokraterne og den gjenværende regjeringspartner Radikale Venstre nødig så som garantist når markedsliberale velferdseformer skulle bankes igjennom. Regjeringens skvis har blitt enda tydeligere enn før: Skal flertallet sikres gjennom deres parlamentariske grunnlag i Enhedslisten og SF, eller må veien gå gjennom Lars Løkke Rasmussens Venstre, som allerede leder stort på regjeringspartiene i meningsmålingene?
I en slik situasjon skulle det bare være for opposisjonsleder Løkke å lene seg tilbake og vente på at regjeringen sliter seg sjøl i stykker. Meningsmålingene har vist en regjering i fritt fall, og som bonus har en sosialdemokratisk regjering gjennomført reformer som ville vært langt mer kontroversielle dersom de hadde kommet under borgerlig styre. Regjeringen har sågar blitt nedstemt i Folketinget, men ble reddet av Enhedslistens uvilje mot å bli medskyldige i å åpne døren for en Venstre-ledet regjering. Den bedagelig anlagte levemannen Løkke skulle bare la tiden sakte løpe ut for Thornings mislykkede regjeringsprosjekt, slik Erna Solberg gjorde med sikker hånd her hjemme i fjor. Men så ble det plutselig litt for bedagelig.
I fjor høst sprakk en ubehagelig sak om Løkkes reisevaner som leder for klimastiftelsen GGGI, som viste at den tidligere statsministeren hadde fløyet på første klasse for hundretusener av kroner, og stiftelsen hadde sågar betalt dyre, private flyreiser for hans datter. Det kastet skygger tilbake til en glemt stein i Løkkes sko, fra tiden da han var overborgmester i Frederiksborg, hvor han en ilsk lokalpolitiker avslørte at kommunen hadde betalt for øl, sigaretter og annet på skattebetalernes regning. Løkkes pressekonferanse etter GGGI-oppstyret var lang og hektisk som en Castro-tale, og ga riper i lakken. Hadde han hatt regjeringsansvar når en slik sak blåste opp, ville han vært slengt over bord for lengst, men misnøye med Thorning og lojalitet fra Venstres velgere bidro til at det blåste over raskere enn man skulle tro.
På grunn av alle fotfeilene i hans nære historie skulle man tro at om det var én ting Løkkes rådgivere fremover skulle sørge for, så var det at han hadde kontroll på bilagene. Men så likevel ikke: Forrige tirsdag avslørte Ekstra Bladet at Venstre hadde betalt over 150 000 kroner for dresser, skjorter og undertøy til ekvipering av partilederen. Oppslag om at partiet hadde betalt flybilletter for Løkkes kone og sønn etter valgkampen i 2011 fulgte, og Venstre skal også ha dekket statsministerkandidatens brudd på røykeforbudet i et røykfritt hotellrom. Så lenge han har gjort skattemyndighetene oppmerksom på saken, er det ikke noe stresse for, og det har da også Venstre sagt til pressen. «Det er en sak mellom lederen og hans parti», sier de nå.
Om så er, så er hans parti ikke på samme side som ledelsen. Det er europarlamentsvalg kommende søndag, og påminnelsen om lederens gjentatte etiske forglemmelser passer dårlig for de mange Venstre-folkene som står på valg. Flere av dem har kritisert Løkke åpent. Pressen har også påpekt at «privatsak»-argumentet står seg dårlig hvis man stiller det opp mot Venstres argumentasjon da den (senere dementerte) saken om skatteforholdene til Thornings ektemann, Labour-kandidaten Stephen Kinnock, verserte for noen år siden.
I skrivende stund, mens Lars Løkke er i møter med Venstres ledelse, tyder alt på at han får full oppbakning, selv om Danmarks Radio hevder at han har vurdert å trekke seg. Han vil reddes av at Venstres opinionstall er sterke. Det er ingen som vil gamble på regjeringsmakt så kort tid før et folketingsvalg, og ingen naturlige arvtakere lurer i kulissene. Men dette er siste advarsel: Hvis ikke lille Lars fra Græsted får kontroll på lommeboken, slynges en livline Helle Thorning-Schmidt aldri hadde turt å drømme om i retning statsministerens kontor.