Desemberkalenderen: Med forbehold

Danmark skal fremdeles stå utafor vesentlige deler av EUs felles justispolitikk. Slik har det vært siden danskene takket ja til Edinburgh-avtalen i 1993 som slo fast fire forbehold mot euroen, unionsborgerskapet og felles justis- og forsvarspolitikk, og slik vil det forbli. Det ble slått klart og tydelig fast ved en folkeavstemning torsdag denne uka, som bekreftet det såkalte «retsforbeholdet» og forkastet den «tilvalgsordningen» ja-partiene Venstre, Socialdemokraterne, Konservative, Socialistisk Folkeparti og Det Radikale Venstre ønsket seg.

Tilvalgsordningen ville gjort det enklere for et simpelt folketingsflertall å slutte Danmark til utvalgte deler av den felles justispolitikken, blant annet den grenseoverskridende kriminalitetsbekjempelsen gjennom Europol. Helt enkelt sagt kan man si at ja-partiene ville ha debatten til å handle om de konkrete lovene, mens nei-sida var mer interessert i prosessargumenter og politikerforakt. Å erstatte forbeholdet med en tilvalgsordning forutsetter på et visst nivå at velgerne har tillit til at folketingspolitikerne med kommer til å forvalte sin nye makt til å overføre beslutningsmyndighet til EU med omhu, og dessuten at muligheten til å spørre folket til råds kom til å innskrenkes i framtida. Det sa danskene nei takk til. De fulgte dermed anbefalingen fra tre partier som ofte blir omtalt som et «umage» trekløver: Nasjonalkonservative Dansk Folkeparti, høyreliberale Liberal Alliance og det reformerte kommunistpartiet Enhedslisten.

Det etterlater en svekket og ydmyket Venstre-statsminister Lars Løkke Rasmussen i en situasjon som minner om den som konservative Poul Schlüter befant seg i etter at danskene sa nei Maastricht-traktaten i 1992, da resultatet etter hvert ble Edinburgh-avtalens fire forbehold. Sammen med de andre ja-partiene må Løkke og Venstre analysere valgresultatet og finne ut hvilket mandat han har fra folkeavstemningen til å forhandle fram en spesialavtale med EU. Et nær samlet folketing er for eksempel tilhengere av dansk tilslutning til nye Europol, men var uenige om hvorvidt det forutsatte en opphevelse av rettsforbeholdet.

Siden den danske ja-alliansen var så brei, er det heller ikke noen som slipper unna selvransakelse i nederlagets stund. Både Venstres Lars Løkke og Nick Hækkerup hos Socialdemokraterne har varslet en mer EU-skeptisk linje. Ingen av de to store ja-partiene var i stand til å oppfatte og svare på en murrende EU-skepsis i befolkningen. Blant småpartiene SF og Radikale Venstre er man tilsvarende skuffet fordi den pakka danskene ble bedt om å godkjenne ifølge dem ikke gikk langt nok. Begge ønsket å gi velgerne muligheten til også å tilslutte Danmark en felles asylpolitikk, når flyktningstrømmen plutselig ble en altoverskyggende utfordring, en stund etter at folkeavstemningsgrunnlaget ble bestemt. Der i gården er man dypt frustrerte over at Venstre, Socialdemokraterne og Konservative insisterte på å holde asylpolitikken utafor, av frykt for at det økte sjansen for et nei. Nå ble ja-fronten istedet splittet, og det hjalp ikke på budskapsdisiplinen at R og SF anbefalte folk som ville adoptere EUs felles politikk å stemme ja, for å berede grunnen for en omkamp om asylpolitikken på et seinere tidspunkt.

EU-avstemningen markerer slutten på et svært begivenhetsrikt (og trist) år i dansk politikk. Skuddene på Krudttønden og mot den jødiske synagogen i København satte en alvorlig tone for en folketingsvalgkamp hvor Venstre og Socialdemokraterne knivet om å love strengest vilkår for færrest mulig asylsøkere. Da virkeligheten innhentet Lars Løkke etter noen måneder i statsministerstolen, var kappløpet mot bunnen i Europa allerede underveis.

Og etter EU-avstemningen står Dansk Folkeparti enda bedre plassert til å sette premissene for Danmarks håndtering av en av de største humanitære krisene i moderne tid.

_________________________________________

I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2015. I dag: Det danske rettsforbeholdet består.

3 comments for “Desemberkalenderen: Med forbehold

  1. 24. mai, 2017 at 11:56 am

    I felt like I was so unprepared to read this book. Like I should have known about all of these other references before attempting to read it. I’m glad to hear you enjoyed it and I really liked reading your thoughts on it. I’ll try to pop in over at the discussion board tomorrow.

  2. 7. februar, 2017 at 4:36 pm

    Phewww!!….don’t know where your goin KH but you’re wastin your money, it’s fuckin roasting here in sunny Stoke!! …Amanda, I hope you’re topping up your suntan doing sum nude bathing, cause that’s what I’m fanasizing about right now! ..and I’m def enjoying getting wet on the inside Haha!Lots of Love xxxxxxxxxxx Tony MrT

  3. 6. desember, 2016 at 4:03 am

    Appntearly this is what the esteemed Willis was talkin’ ’bout.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*