Onsdag morgen virket det sannsynlig at den bitre konflikten mellom Det Konservative Folkeparti og Venstre om landbruksminister Eva Kjer Hansens (V) påstått «misvisende» svar til Folketinget om konsekvensene av en landbruksreform og førstnevnte partis mistillitserklæring mot statsråden, til slutt ville kunne løse seg. Om så bare ved at hun sjøl tok ansvar og gikk av. Det kan fremdeles skje, men i mellomtida har statsminister Lars Løkke Rasmussen gjort det klart at han mener det er unødvendig. I steden for å bøye seg for at et flertall i Folketinget bestående av Konservative og en samlet sentrum/venstre-opposisjon forbereder seg på å felle ministeren, har Løkke bedt henne bli sittende mens han forsøker å forhandle seg fram til et kompromiss med de borgerlige partiene.
Med seg inn i forhandlingene om ei ekstraordinær miljøtiltakspakke han håper skal tilfredsstille Konservative nok til at de svelger stoltheten, tar pengene og freder ministeren, har han trusselen om at det er mer sannsynlig at han kaller inn til nyvalg enn at Eva Kjer Hansen forlater regjeringa. Særlig å spille særlig høyere.
Løkke hevder at han forsvarer regjeringa mot å bli herjet med av opposisjonens luner. I likhet med Liberal Alliance og Dansk Folkeparti, arbeider Venstre knallhardt for å få allmennheten til å akseptere fortellingen om Konservatives mistillit mot Eva Kjer Hansen i bunn og grunn skyldes en vrangvillig måte å lese statistikk på. (At ei rekke eksperter har gitt K rett, er åpenbart av mindre betydning.) Gir han etter for kjøret mot landbruksministeren nå, brister demningen, frykter Løkke; med hvilken troverdighet kan ha da holde hånda over den neste statsråden som blir offer for, la oss si, Liberal Alliances vrede?
Omtrent her blir det tydelig at både Venstre og Konservative har dårlige kort på hånda. På ett nivå framfører begge partiene prosessargumenter. Venstre vil gi regjeringa parlamentarisk arbeidsro, mens Konservative baserer mistilliten, ikke på at de er uenige i den overordnede liberaliseringen av utslipps- og reguleringsregimet i landbrukspolitikken – den stemte de for i Folketinget i ettermiddag – men på at Eva Kjer Hansen viser manglende respekt for ministerens opplysningsplikt overfor Folketinget. Legg til at verken V eller K har mye å tape på et valg, og det blir enda mer innlysende at Lars Løkke virkelig må ha feiltolket hvor mye prestisje K legger i denne konfrontasjonen.
Partene skal etter planen forhandle videre gjennom helga, men det er verdt å merke seg at Søren Pape Poulsen, konservativ partileder, ser ut til å betrakte mistillitssaken og miljøtiltakspakken som to forskjellige ting. Står han fast på det, må minst en av de involverte til sjuende og sist svelge et nederlag: Hvis Søren Pape godtar miljøpakka og lar være å stemme for mistillit, har han demonstrert Konservatives prinsippløshet. Dersom Løkke ofrer Eva Kjer Hansen for å sikre husfreden i det han har kalt «den blå familie», viser han seg som en sterkt svekket regjeringssjef. Det tredje og siste alternativet er at Eva Kjer Hansen sjøl tar på seg å løse konflikten og trekker seg. Men også da står Løkke svekket tilbake, advarer Politikens Jesper Thobo-Carlsen. Han forsøkte å stå ved sin statsråd, men det holdt ikke.
En rundebordsdiskusjon mellom fire avisredaktører i DR2s Deadline onsdag kveld fulgte klare skillelinjer når det skulle fordeles skyld for den uttværede regjeringskrisa, men alle deltagerne var enige om at Lars Løkke Rasmussen hadde vist manglende respekt for Søren Pape Poulsen. Statsministeren oppfattet alvoret for seint, og ett døgn seinere er det betegnende at De Konservative ikke engang kan akseptere hvem som setter seg ved forhandlingsbordet på regjeringas vegne. Det blir dramatiske dager i det borgerlige Danmark.