VM 2010: En alfabetisk mimrestund

I dag går bronsefinalen, og vi må snart si takk og hei til verdensmesterskapet. Her er noe av det vi husker best.

A- Australia: Kom til verdensmesterskapet høye på selvtillit etter å ha slått Cayman-øyene og Fiji i kvalifiseringen. Fikk stjernespilleren Cahill utvist i premieren, gamlestjernen Harry Kewell utvist i den neste, og endte sist i sin gruppe etter den tyske åpningsmassakren. Hadde et dårligere VM enn lillebror New Zealand, som tapte for Fiji i kvaliken, men nesten slo Italia.

B- Bielsa, Marcelo: Chiles argentinske trener, kjent som ideolog for offensiv fotball for latin-amerikanske lag etter den elskede Menotti-skolen i hjemlandet (Menotti, ”fotballens Sokrates” trente Argentina til VM-gull i 1978). Frisk ideologisk er han også utenfor banen; Bielsa skapte bølger da han kort før avreise opptrådde kaldt og muligens uhøflig overfor Chiles høyreorienterte president Sebastian Pinera, i klar motsetning til hans nære forhold til den avgåtte sosialist Michelle Bachelet.

C- Cacau: Brasiliansk-født angrepsspiller på det nye, tyske landslaget. En av mange poster-gutter for den vellykkede integreringspolitikken som har sørget for at tyskernes nye helter har familieaner fra Polen (Trochowski, Klose, Podolski), Spania (Gomez), Tyrkia (Özil), Tunisia (Khedira), Bosnia (Marin), Nigeria (Aogo) og Ghana (Boateng). Dessverre er han mye dårligere enn alle de andre, men han sto i veien for en klassisk kontring mot Australia, som gikk via ham og i mål.

D- Diego: Maradona, selvfølgelig. En av de få superstjernene i mesterskapet som faktisk leverte. Hadde flere ballberøringer i åpningskampen enn Argentinas motstandere til sammen, skjelte ut UEFA-direktør Platini fordi han er fransk, og viste sine spillere så mye fysisk oppmerksomhet at han dessuten så seg nødt til å understreke at han ikke er homoseksuell. Kjæresten hans er blond. Og ung. Og kvinne. Så det.

E- England: Såpeopera anført av opera-elskende italiener, en tidligere spiller i fin dress og en fyr som kalles Psycho. Deres protesjeer på gresset talte sånt som Emile Heskey, Aston Villa-spissen som har skåret fem mål på 45 kamper for klubblaget, og hele syv mål på over seksti landskamper, og Steven Gerrard, Liverpool-kapteinen som fikk kapteinsbindet på landslaget fordi han som egentlig hadde den jobben feide over kona til venstrebacken og hans reserve ble skadet. England ble som ventet straffet for at Robbie Williams fikk synge VM-sangen, og tapte for Argentina i andre runde.

F- Filosofi: Vedvarende debatt særlig i England og USA. Ikke helt mentalt friskmeldte amerikanske høyrefløysideologer som Glenn Beck festet merkelappen sosialisme til denne fremmede sporten der ballen faktisk er rund og spillerne faktisk bruker føttene, og England-legenden John Barnes ga dem rett: I et intervju påpekte Barnes at fotball er et kollektivt spill, og at hans England aldri ville oppnå suksess før de behandlet spillet som den sosialistiske sporten det er. Venstresideikonet Terry Eagleton la seg på den mer overordnede opium for folket-linjen. Vi andre bare så på.

G- Ghana: Mesterskapets afrikanske nesten-sensasjon, hvis eventyr endte i kvartfinalen, bare en hånd og et par dårlige straffespark unna historiebøkene. Introduserte verden for en rekke morsomme spillere, og ga livlige Kevin Prince Boateng anledningen til å vise at han er mer enn en utrolig kunstferdig tatovering og han som knuste VM-håpet til Michael Ballack.

H- Holland: Fikk mye kjeft for å pensjonere totalfotballen, men i morgen kan van Marwijks menn bli de første som går gjennom mesterskap og kvalifisering uten å tape en eneste kamp. De fleste sa keeperplassen ville bli et problem, at forsvaret var for svakt, at midtbanen ville slite uten Robben og at spissenes kvalitet ikke var av vant merke. Alt det er sikkert sant; og så vinner de alt de ser på, og slår ut Brasil, i tillegg. Frekt.

I- Intern kjekling: Velkjent fritidsaktivitet i den nederlandske landslagstroppen gjennom de siste tyve årene, som i år fislet ut i en bagatell om at playmakeren Wesley Sneijder og stjernespissen Robin van Persie ikke vil gi ballen til hverandre (det løste seg ved at Sneijder heller skårer alle målene selv). I år overtatt with a venegance av Frankrike, som streiket både på og utenfor banen, og ble belønnet med tidlig exit og debatt om hvorvidt det er mulig å frakjenne kaptein Patrice Evra statsborgerskapet.

J- Jabulani: Den utskjelte VM-ballen, som lurte Englands Robert Green, Spanias Iker Casillas, Brasils Julio Cesar, Hollands Stekelenburg og Danmarks Thomas Sørensen på hvert sitt mål, og alle oss andre til å frykte at mesterskapet ville bli bare sorgen etter noen katastrofalt målfattige førsterundekamper.

K- Klær: Livsnødvendighet som ble en sentral del av imagebyggingen rundt Tysklands ikoniske trener Joachim ”Jogi» Löw, som med sin lekne angrepsfotball og avslappede klesstil stod som et slags omvendt speilbilde på Brasils utskjelte lagleder, som virret rundt på sidelinjen i kledd den ene klesmessige katastrofen etter den andre helt til hans underpresterende spillere spilte seg selv ut av turneringen. Et tyvetalls unge kvinner i oransje miniskjørt på fotballkamp betalt av TV-kommentator Robbie Earles sponsorbilletter skaffet også et ølmerke nyttig ekstraoppmerksomhet tidlig i løpet.

L- Liverpool: Har ikke: Penger, selvtillit, tilstrekkelig stadionkapasitet, garanti for at stjernespillere. Har: En 29 år gammel serber rett fra belgisk toppfotball og en ny trener med legendestatus i Sveits.

M- Magi: På tross av få mål og skuffende spill av gamle storheter, har sluttspillet gitt oss noen øyeblikk av pur magi. Tenk på Simon Kjærs milimeterpresise hundremeterspasning mot Kamerun! Gio van Bronckhorsts vanvittige semifinalemål mot Uruguay! Higuains sistemål mot Sør-Korea! Den første omgangen til Brasil mot Nederland! At Mark van Bommel har klart å lage tjue frispark uten å få gult kort! Lukas Podolskis tilstedeværelse i denne verden! Det er nok å ta av, når man tenker etter.

N- Nostradapus: Paul ble verdens mest berømte blekksprut på grunn av sin evne til å forutsi hvordan Tyskland ville gjøre det. Gleden tok slutt; etter at Tyskland på Pauls nåde røk mot Spania i semifinalen, har vanndyret Rachel Maddow døpte Nostradapus omtrent like høy status i Tyskland som havfruen Ariels nemesis i Den lille havfruen, den forhatte blekkspruttinnen Ursula (i norsk versjon uforglemmelig og skremmende italesatt av Anne Grethe Preus).

O- Omen: En del oppstuss har blitt Nikes veldig godt likte VM-reklame ”Write the future” til del, men i ettertid ikke bare fordi den er enormt god. Mennesker med logisk sans og veldig mye fritid har kommet på at det har gått heller trått med stjernene som får sine prestasjoner utmeislet i Alejandro Gonzàlez Inarritus reklamefilm. Hør bare: Elfenbenskystens Didier Drogba (ett mål, ut etter gruppespillet), Italias Fabio Cannavaro (ut etter gruppespillet), Englands Wayne Rooney (ingen mål, ut i andre runde), Frankrikes Franck Ribery (ingen mål, streik), Cesc Fabregas (på Spanias benk), tennisspilleren Roger Federer (ut i kvartfinalen i Wimbledon), Brasils Ronaldinho (ikke engang med i troppen), Portugals Cristiano Ronaldo (ett mål, ut i andre runde). Den eneste som kom fra den fatale reklamefilmen med æren i behold? Skuespiller Gael Garcia Bernal. Han skulle spilt Ronaldo i filmen om hans liv hvis alt hadde gått helt annerledes. (se også S – spøkelser).

P- Penger: Verdensmesterskapet skulle i utgangspunktet være en mulighet ikke bare til å gi Afrika en fair sjanse til å hevde seg på øverste nivå – det skulle også gi klingende mynt i kassen. Det har det gjort – for FIFA. Sepp Blatters notorisk-korrupte rulleblad, abnormt høye billettpriser, manglende evne til å fylle opp stadionene og Spanias svært høye seiersbonus minner oss på at det ikke er så lett å overføre den leken til løkka, likevel.

Q- Quagliarella, Fabio: Italiensk angrepsspiller som kom innpå på slutten av Italias pinlige tap for Slovakia, skåret et vakkert mål, fikk ett avblåst for offside og holdt på å redde dagen. Sluttspillets mest innflytelsesrike spiller på Q i anemisk konkurranse.

R- Raseri: Velkjent følelse blant de fleste fotballfans, som har gått i bølger mot bevegelige mål gjennom den siste måneden. Først mot Jabulani og vuvuzelaene, deretter mot dommerne for offsidemål og tåpelige utvisninger. Til slutt ned på personnivå – mot Brasils Dunga, Uruguays uredelige angrepsspiller Suarez, blekkspruten Paul, og Sepp Blatter, da.

S- Spøkelser: Mange av de Samme & Gamle dukker opp når det står VM på menyen. Ta Tysklands Franz Beckenbauer, som terget Englands landslagssjef Fabio Cappello så kraftig at laget hans gikk helt i oppløsning og fikk tidligere lagkaptein, nå kone, barn og venstreback-skuffer John Terry til å innkalle til pressekonferanse der han, merkelig nok, uttalte seg ”som Chelsea-kaptein”. Det forklarer kanskje hvorfor han helt glemte å gjøre jobben sin for, du vet, England.

T- Trenerne: Når ditt kjære England blir most av Tyskland, av alle denne verdens land, og du likevel med et smil kan utbryte ”I dag er vi alle Jogi Löw!” en halvtime etter kampslutt, er det et bilde godt som noe på hvilken ikonisk plass den tyske treneren Joachim Löw har fått i manges fotballhjerter etter dette. Sitater stammer fra en av Kollektivets England-fans, men han snakker for nesten alle.

U- Utenriksminister: Jonas Gahr Støre, han som kan alt, gikk til VG og tenkte høyt om sammenhengen mellom fotball og politikk. Plutselig skjønte alle at det faktisk finnes ting utenriksministeren ikke halt har koll på.

V- Vuvuzela: Blåseinstrument av plast for middelklasseturister. Viktig kulturelt symbol med lang og stolt historie som går helt tilbake til, eeh, 2001.

W- Walcott, Theo: Britisk lynving som ble hjemme fordi Cappello mente Emile Heskey var en bedre idè. Deler skjebne med Del Piero og Totti for Italia, Ronaldinho og Adriano for Brasil, Zanetti og Cambiasso for Argentina, Raùl for Spania og Rio Ferdinand og Michael Owen for England, som heller ikke fikk reise. David Beckham, Zinedine Zidane, Michael Ballack og Ledley King var på plass, uten synlig grunn.

X- Xavi: Briljant spansk midtbaneanker, elsket av fans så vel som journalister på grunn av sin forbokstav (h/t: Guardian).

Y- Yndigt land, Der er et: Dansk nasjonalmelodi. I dette mesterskapet kunne ”yndigt” med fordel byttes ut med ”ynkeligt”. Danmark kom ikke videre fra gruppespillet, og frosset selv gamle venners hjerter.

Z- Zuma, Jacob: Den sør-afrikanske presidenten, som antageligvis har hatt en bra måned. Det er ikke hvert år sjefen for korrupsjonsherjede ANC kan tilbringe så mye tid i visshet om at alle anklagene med letthet kan rettes mot sidemannen i stedet.

Æ- Æreløs: Det engelske landslaget. Fabio Cappello. Roland Domenech. Det franske landslaget. Nicolas Sarkozy. Marcello Lippi. Det italienske landslaget. Dunga. Det brasilianske landslaget. Mick Jagger. Sepp Blatter.

Ø- Ørkenvandring: Det er fire år til neste gang. Tippeligaen leger ikke sårene.

Å- Åpenbaring: Den lille og unnselige midtbanedynamoen Mesut Özil introduserte verden for det som skulle komme i åpningskampen mot Australia. Lille Özil var overalt, og avgjorde den noe mer haltende sistekampen mot Ghana med et fabelaktig distanseskudd, som ellers var en mangelvare hele mesterskapet igjennom. Så forsvant han litt, fordi Khedira, Schweinsteiger, Podolski og Müller fant sin rytme, men Özil var hjertet i den beste midtbanefemmeren i hele VM.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*