Det fortapte parti: KrF

Krf gjennomfører for tiden sitt landsmøte i Molde. Tilbake til røttene, hjembyen til mannen som sikret Krf flere år i regjering – og som først og fremst sikret seg selv posisjonen som statsminister. Kjell Magne Bondevik.

Krf går til valg med slagordet «Trygg oppvekst – bedre alderdom». Krf vil prøve å gjøre sitt for at høstens valg nok en gang skal handle om verdispørsmålene. Mennesker.

Mens de andre partiene proklamerer miljø som den viktige saken ved valget, så vil Krf prøve seg på «nisje-politikken». Partiet vil ikke snike seg unna miljødebatten og partileder Dagfinn Høybråten fremmet i sin landsmøtetale at «de yngste og de eldste – og miljøet omkring oss» er svaret på hva Krf skal fighte for.

Det er altså intet nytt fra Krf.

Partileder Høybråten trakk i sin tale frem et forslag om en verdighetsgaranti i eldreomsorgen. Alderdommen er ifølge Krf ikke en endestasjon. Nei, folk skal få leve livet – livet ut.

Krfs leder vil også innføre en miljøbilpremie. Den tidligere helseministeren mener det virkelig har skjedd en oppvåkning i befolkningen. Han trakk også frem at Bondevikregjeringen gikk av på gasskraftsaken av hensynet til klimaet.

Den kristelige konspirasjonen som nå holder hus i Molde, mener at det er de som har fått statsminister Jens Stoltenberg på bedre tanker. At tidenes miljøløft som ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte er etter påvirkning fra Krf, Venstre og Sv. Arbeiderpartiet har aldri fått være i fred som miljøversting – uttalte Høybråten.

Dagfinn Høybråten smelte til på landsmøtet til Krf med at de skal jazze opp familiepolitikken. Litt mer valgfrihet. Litt mer til aktørene. Litt mer gehør for barnas behov….(..!..)

Det er helt klart vilje hos Krf. Men vilje til hva. De politiske budskapene som partileder Høybråten trakk frem var ikke hverken nye eller spennende. Når Krfs partileder uttaler at Arbeiderpartiet og støttehjulpartiene Sp og Sv har fått en vinglete start og at regjeringen er ute og sykler, så faller Krf som parti fullstendig igjennom. Ledet an av partilederen.

Flertallsregjeringen fremstår som den mest stabile koalisjon Norge har sett på årtier. At media skaper konflikter, og at politiske skillelinjer innad i regjeringen skal være et bevis på at regjeringen er på hell – slik partileder Høybråten mener – er bomskudd.

Hva kunne man egentlig forventet av en regjeringskonstillasjon mellom Ap, Sv og Sp?

Legger man det spørsmålet til grunn, så har dagens flertallsregjering levert – over evne. Tar man samtidig med seg Krfs kamp for taburettene og politiske hestehandler gjennom flere regjeringsperioder, så er det betimelig å stille spørsmålstegn ved Krfs hukommelse – og partileder Høybråtens evne til selvransakelse.

Han avsluttet sin landsmøtetale med følgende ord: Krf er i storform. Tent, offensiv og kampklar. Krf tar fighten!

Hvilken fight vil egentlig Krf ta? Og hvor henter partiet liksom storformen fra? Det er mulig Krf er tent, offensiv og kampklar. Men hva vil de vinne, og hvordan? Det fremkommer ikke i Høybråtens landsmøtetale.

Krf fremstår som en blind sau. I en evig kamp for å tygge i seg nok strå for å bevare kulturlandskapet. Den politiske ullen som Krf vil varme folket med er så søkkvåt av tabloide drypp. Tynget ned av dette vil Krf-sauen gå baklengs inn i virkeligheten og steg for steg ramle utfor Norge høyeste, bratteste, topp.

Det er en lang vei opp igjen for Krf, før partiet nok en gang kan kalle seg en maktfaktor i norsk politikk. Taburettene er nærmere enn makten for Krf.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*