Desemberkalenderen: Lambda

Da Stein Ove og jeg ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i år, for 2011 har ikke vært noe godt år. Men bortsett fra det er Desemberkalenderen tilbake med samme formål som sist; å se tilbake på kulturelle og politiske fenomener fra året som snart er over. I dag: Munch-museet.

____________________

I dag sa Oslo bystyre sitt endelige nei til å flytte Munch-museet fra sin nåværende plassering på Tøyen på byens østside, og til den planlagte nye bydelen i Bjørvika. Et flertall av Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne er ikke enige om hvor museet skal ligge istedet – både nybygg på Tøyen og flytting til Nasjonalgalleriet skal utredes – men det spansktegnede Lambda-prosjektet synes iallfall dødt og begravd, selv om særlig Høyre og Venstre har hatt vanskelig for å svelge nederlaget.

Som alle lokaliseringsdebatter, har også dette vært en selsom og omskiftelig affære. SV og FrP har skiftet mening, og det har ikke manglet på advarsler fra politikere, kulturfolk og mediekommentatorer om hvor fullstendig knusende det ville være for Munchs framtid dersom ikke Lambda ble valgt. Uavhengig av substansen i saken har det sånn sett nærmest vært en glede å se et alternativt flertall bygge seg opp for en annen kurs. De som sa at prosessen hadde kommet for langt, at lokaliseringsspørsmålet hadde kommet til et punkt hvor det ikke lenger burde røres av politikere – alt av hensyn til Munchs framtid, må vite – tok feil. Politikk er mulig, fortsatt.

Enkelte vendinger i saken har vært spesielt interessante. Varaordfører Libe Rieber-Mohns (Ap) sammenstilling av advarslene mot Munch på Tøyen med dem som advarte mot å bygge operaen i Bjørvika, var betimelig. Likeså var det oppsiktsvekkende at FrP brukte behovet for å komme seg ut av sin tidligere forpliktelse til å støtte Lambda som begrunnelse for å gå ut av Oslo-byrådet etter valget i høst. I valgkampinnspurten kalte Oslo FrPs leder, Christian Tybring-Gjedde, Lambda «stort, stygt og dyrt«, og i et intervju med Klassekampen (20.08.2011) luftet han dessuten følgende innvending mot bygget: «Lambda er tegnet av en spansk arkitekt og hører således hjemme i Spania.» Det var et underlig utsagn i seg selv, men det ble egentlig ikke merkbart klarere av følgende presisering i samme avis noen dager seinere: «Tybring-Gjedde [ønsker] å presisere at han ikke mener at en utenlandsk arkitekt ikke skal få tegne et bygg i Norge. (…) Han mener at det skal være fri konkurranse på dette feltet også, men hans poeng var at det allerede er oppført et Lambda-bygg i Spania.»

Øh, ja vel. Jeg forstår behovet for en oppklaring, men utfra sitatet i den opprinnelige artikkelen, var det veldig vanskelig å forstå Tybring-Gjedde på noen annen måte enn det at arkitekten er spansk i seg selv var diskvalifiserende, som om spanjoler er ute av stand til å tegne bygg som passer til norske forhold. Nu vel. Når utfallet ble som det ble, har liten skade skjedd. Men hva angår lokaliseringssaker, er historien om Munch-museets nye eller nygamle hjem blant de mest underholdende, blant annet fordi fraværet av liv og død-perspektivet, kjent fra blant annet sykehusstrider, har tillatt aktørene å gå inn i diskusjonen med om mulige enda høyere skuldre enn vanlig.