Desemberkalenderen: Rachel Maddow

Da jeg og Jørgen ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i år, for 2011 har ikke vært noe godt år. Men bortsett fra det er Desemberkalenderen tilbake med samme formål som sist; å se tilbake på kulturelle og politiske fenomemer fra året som snart er over. I dag: Rachel Maddow.

__________________

I desemberkalenderen i fjor skrev jeg om den amerikanske venstrefløyens ufiltrerte superstjerne Keith Olbermann, som på dette tidspunkt for et år siden var i ferd med å legge bak seg et år hvor han fant føttene sine igjen etter Bush juniors avgang, for så å få feid asfalten vekk under seg med en pussig suspensjon da han ga penger til Demokratene. 2011 ble ikke bedre; allerede i januar sa Olbermann opp i MSNBC og ble ny frontmann for Al Gores idealistiske, men knøttlille TV-prosjekt Current TV. Der er han fortsatt, men selv folk som følger amerikansk politikk tett kan merke at han ikke er relevant lenger. Det er ikke fordi det han mener ikke preger debatten – det er fordi ingen savner ham; fordi Rachel Maddow alt finnes.

Rachel Maddow er programleder for sitt egenttitulerte nyhetsshow på MSNBC, og passer alltid på å takke Olbermann for at hun fikk sjansen. Hun har hatt et stort år: Uten Olbermann er hun nå den soleklare nummer én på MSNBC, og hun har fått en ny, kraftig forbedret kontrakt. Ratingtallene slår Olbermanns gamle rekorder, og hun har ofte distansert CNN som nummer to etter FOX News Bill O’Reilly i direkte konkurranse. Politisk skiller det ikke så mye mellom Maddow og hennes gamle mentor, men alle mener at Rachel er hyggeligere. Hun ler mye, hun fremstår jordnær der Olbermann pompøs, og hun pleier å ta den positive spinnen der Olbermann gjerne ser sort på tingene. Ingenting understreker det bedre enn Maddows faste innslag «The Best New Thing in the World Today», som kan kontrasteres med Olbermanns utskjelte «Worst Persons in the World»-segment, som han til slutt ble tvunget til å fjerne fra sendingene mens han fortsatt var på MSNBC.

Vi trenger alle i blant å minnes på at ikke alle amerikanere tenker innenfor den samme markedsliberale boksen som både Demokratene og Republikanerne befinner seg i, og Rachel Maddow er mitt beste bud på en av slagsen. Maddows blanding av grenseløs nerdethet (gjerne om økonomi, arbeidsplasser, oljepolitikk eller forsvar, flankert av flotte mennesker som Washington Posts vidundergutt Ezra Klein), vennlig raseri (som denne herlige utblåsningen mot Tim Pawlenty sist uke) eller godmodig tøv (her pleier potrettintervjuene alltid å nevne at hun i blant mikser drinker på TV) kan fort være nøyaktig det du trenger. Du kan se alle Rachel Maddows show her, og det hele kan både høres og ses i iTunes fem ganger hver uke.