2011 har allerede vært 2012 en stund, og da starter noen de aktiviteter som Skrivekollektivet normalt setter barnslig stor pris på; å oppsummere året som har gått. Vi gjorde det med vesentlige og uvesentlige tendenser i kultur og politikk frem til julaften, og nå er det filmens tur. Velkommen til den andre, årlige utgaven Skrivekollektivets filmklubb.
Å se tilbake på året som var er, av nødvendighet, langt fra like morsomt denne gangen som det pleier. 2011 ble et år preget av en sorg ingen kunne forberede seg på. Det siste halvåret av 2011 vil ingen tilbake til, men det sitter fortsatt i, hver eneste dag. Det er ikke lett å gå tilbake til trivialitetene etter – eller midt oppi – noe slikt, men kanskje blir de nettopp da viktigere enn før. En drøy uke etter 22. juli var jeg på kino igjen for første gang. Jeg så J.J. Abrams’ vidunderlig sentimentale Spielberg-homage Super 8, en av disse store Hollywood-produksjonene jeg hadde gledet meg til hele våren. Det var ikke enkelt å konsentrere seg. Det var til og med litt vrient å følge handlingen, selv om den er søt og ukomplisert. Men det var befriende likevel; for når man sitter der, svøpt i mørke i en kinosal, har man ingen andre alternativer. Ingen går fra en kinofilm, halvveis – uansett. Derfor var eskapismen befriende, og velværefølelsen tilbake i små stikk, for første gang siden det som skjedde. Av den grunn setter jeg Super 8 høyere enn jeg sikkert burde.
Skrivekollektivets filmklubb har alltid sin utgangspunkt i deltakernes lister. De er, som det het i åpningsinnleggett i fjor, begrenset til de produktene som har hatt førsteslipp på kino-, DVD- eller TV-markedet i det inneværende året. I tillegg kommer filmer som finnes på nettbaserte Video on demand-tjenester, og filmer fra Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Festivalfilmene er en broket bunke, og noen av dem vil få ordinær kinopremiere i løpet av 2012, men vi har valgt å inkludere dem her, fordi det norske distributørmarkedet er så tregt og upålitelig at det kan være vanskelig å vite om og når de settes opp. Case in point: I fjor drømte jeg om at Mark Romaneks lysende perle Never Let Me Go skulle få norsk premiere «1. april», slik Filmweb i skrivende stund lovet meg. Det skjedde ikke – den ble sluppet på DVD i Norge i juli i fjor. Med på listen er den okkesom, sågar aller øverst. Den har selskap av altfor mange strålende filmer som aldri fikk (eller får) kinovisning i Norge, som dokumentarene Senna og Catfish, det smålåtne gansterdramaet Animal Kingdom, underholdningsgodteposen Attack the Block og den hjerteskjærende feelgod-komedien Beginners. Norske distributører må snart ta noen sjanser, for disse titlene redder i mangt og meget et filmår som samlet sett kun var middelmådig. Vi skal behandle flere av dem i dagene som kommer, og se på norsk film, blockbustersommeren og hvorfor Tom Hanks’ Det er aldri for sent, Larry Crowne etter mitt syn er enda dårligere enn Smurfene. Dette og enda mer til, ganske snart. Men først, min topp 20 fra 2011.
1. Never Let Me Go (Regi: Mark Romanek)
2. The Tree of Life (R: Terrence Malick)
3. Another Year (R: Mike Leigh)
4. Beginners (R: Mike Mills)
5. Catfish (R: Ariel Shulman, Henry Joost)
6. Blue Valentine (R: Derek Cianfrance)
7. Melancholia (R: Lars von Trier)
8. Winter’s Bone (R: Debra Granik)
9. Weekend (R: Andrew Haigh)
10. Senna (R: Asif Kapadia)
11. Attack the Block (R: Joe Cornish)
12. Animal Kingdom (R: David Michod)
13. Easy A (R: Will Gluck)
14. X-Men: First Class (R: Matthew Vaughn)
15. Akasiene (R: Pablo Giorelli)
16. Harry Potter og dødstalismanene – Del II (R: David Yates)
17. Oslo, 31. august (R: Joachim Trier)
18. The Trip (R: Michael Winterbottom)
19. Under huden (R: Pedro Almodovar)
20. På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet (R: Steven Spielberg)
Du kan se hele listen på min profil på MUBI, og se min uvitenskapelige all time high-ranking på Flickchart.
Stein Ove.