…vært amerikaner? Ukemagasinet The Nation kan i alle fall fortelle at det nå kan se enklere ut å være amerikansk progressiv i Texas som tidligere var totalt dominert av Republikanerne. Det samme er tilfelle i Alaska, forsikrer Reid Wilson i Real Clear Politics. Og Politico kaster fram Montana som enda et eksempel. Hvem har æren for utviklingen er ikke helt klart, men mye av den må nok gå til Howard Dean, leder for Demokratenes nasjonalkomite, som for fire år siden satte igang sin en gang så utskjelte femti-stater-strategi. Helt ubetydelig er imidlertid heller ikke appellen til Barack Obama. Larry Sabato harseler mildt med forestillingen om at kartet nå kan tegnes opp på nytt, i en relativt sommerstille uke får man ikke mer moro enn man lager selv (men mindre man kjenner Jesse Jackson).
…tatt kjernefamilien opp til en ny vurdering? Denne uka har budt på flere muligheter, ettersom Klassekampen har rullet ut en interessant artikkelserie om kjærlighet i den nye tid. Når vanetenkningen om samliv og kjærlighet først skal utfordres, anbefales også John Cameron Mitchells rørende dramakomedie Shortbus. La deg ikke lure av medieomtalen. Filmen er mye mer enn sex. Dessuten er den morsom på en måte som vil få selskapet ditt til å vri seg beklemt i stolen. Kan man ønske mer?
…revurdere Larry Clark også, når du er igang? Aksel Kielland hjalp meg i alle fall et godt stykke på vei med sin artikkel om den kontroversielle regissøren i Filmtidsskriftet Zs ungdomsfilmnummer. Clark, mannen bak omstridte filmer som Kids og Ken Park, er ingen misforstått pornograf og barneskjender, men en mann som tar kunstneriske sjanser for å komme nærmest mulig ungdommens eget perspektiv, mener Kielland. Om du er enig eller ikke, så er ikke Kielland alene om å mene dette. Det utmerkede danske filmtidsskriftet 16-9.dk var inne på det samme allerede i 2005.