…se på fem ting vi har lært i det siste?
1. Kritikeren er aldri et distansert supermenneske
Det er en risikabel sport å sutre over at man må se for mye film eller lese for mange bøker, slik vanen ofte er når filmkritikere gir seg i kast med filmfestivaler eller bokanmeldere møter hyperkorte sperrefrister. Norske Le Monde diplomatiques filmkritiker Steffen Moestrup går denne grunninnstillingen etter i sømmene i et tenksomt essay i avisens nyeste utgave, med utgangspunkt i alle de for-dommer (med bindestrek) og ytre faktorer som binder opp en kritikers holdning til en film. Noen av de samme tankene kan også overføres til den nylige, ikke-avsluttede debatten om Nikolaj Frobenius’ kritikk av Annette Sjursens selvhøytidelige makkverk Pax, hvor NRKs Mikal Olsen Lerøen , som var landets mest positive til filmen, i ukens utgave av radioprogrammet Mørkets opplevelser hevder at slakten av Pax er et resultat av lang tids opparbeidet mismot som følge av altfor mange, altfor dårlige norske kinopremierer. I tillegg: De selvsikre folkene bak det flotte filmnettstedet Montages, den kompromissløse heiagjengen for mer krangel og uenighet i norsk filmdebatt, kan feire at siden har vært på nett i to år. Vi gratulerer. (Mer om Montages her.)
2. Mannen bak fjorårets mest hjertevarmende YouTube-farsott stopper aldri
Dan Savage, den blærete og oppriktige opphavsmannen til fjorårets internettklodeplage It gets better, har gått inn i sitt tyvende år som samlivskommentator i den vidt syndikerte spalten Savage Love, og i den anledning har den vesle, uavhengige avisen Washington Monthly satt Chicago-pastor Ben Dueholm i arbeid med å gå igjennom hva som har skjedd i tiden hvor USAs mest nototisk frimodige kommentator har vært på post. Her er mye nyttig bakgrunnsstoff, det fortelles en hel del interessant om hvor Amerika har flyttet seg – og du får en unnskyldning til å lese om igjen Savages ikoniske Salon-reportasje fra hyperkonservative Gary Bauers mislykkede presidentkampanje i 2000. Dessuten kommer du, etter Dueholms artikkel og denne utdypende linken, til å håpe enda sterkere at håpløse Rick Santorum heller ikke denne gangen lar sunn fornuft stoppe ham, og stiller som republikansk kandidat ved primærvalget i 2012.
3. Minst 20 grunner til at Danmark trenger en ny regjering
Informations kommentator Georg Metz, som i hele den borgerlige regjeringens levetid har gjort det til sin ambisjon å avkle hykleri og ansvarsfraskrivelse hos Anders Fogh Rasmussen (NATO-sjefen, vet du, hvori opptatt «George Bush har en forfriskende demokratdagsorden») og den nye sjefen, Lars Løkke Rasmussen, leverer en meget nyttig liste over tabber og småsvindel fra regjeringens folk. Skulle noen av vitsene være litt vriene å forstå, kan et søk i Skrivekollektivets danmarksarkiv kanskje hjelpe.
4. Ed Milibands Team of Rivals kan by på trøbbel
«We know Ed’s in charge, we just don’t know which one», er hjertesukket Dan Hodges i New Statesman formulerer i en ny post om Ed Balls, som denne uken tok over ansvaret for det britiske arbeiderpartiets økonomiske politikk etter leder Ed Milibands kortvarige gambling på hyggelige, men økonomisk underlegne Alan Johnson (langt, informativt intervju med Johnson her). Balls, som var en av den yngre Milibandens utfordrere ved ledervalget ifjor, gir også et meget åpenhjertig intervju til New Statesman-redaktør Mehdi Hasan, og det bør du også lese.
5.C-kjendiser og plysjdyr ser aldri bra ut
Du trenger det ikke, men hvis du vil, gir Daily Beast deg sjansen til å se en stripe merkelige bilder av veldig kjente mennesker som poserer med plysjdyr og barnefilmfigurer på den røde løperen.