Desemberkalenderen: Montages

Skrivekollektivet vil hver dag denne måneden løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder og organisasjoner som har gjort 2010 til et godt år. I dag: Montages.no

Noe av styrken ved nettsiden Flickchart, som vi anbefalte i desemberkalenderen i går er at den i tillegg til å være brukervennlig og instinktivt vanedannende, faktisk også tjener et kritisk, ja nesten selvutviklende formål. Å skulle ta stilling til hvorvidt Lost in Translation er en enda bedre film enn Life of Brian (mitt svar er ja) fordrer også at du tenker over hvorfor, og kanskje spesielt hva som bestemmer om en film er god – for deg. Hvor mye har filmfaglig soliditet å si, målt opp mot tematisk appell, eller emosjonell tiltrekning? Hvordan virker dine erfaringer med lignende filmer inn på din vurdering av en ny film? Og hvor mye har selve sammenhengen du ser filmen i å si for filmopplevelsen og langtidsholdbarheten? Det er dette slike kanondiskusjoner – en helt særegen form av filmkritikk – tar opp i seg.

Hvilket bringer oss til det norske nettmagasinet Montages. Det var nettopp i etterdønningene av større kanoniseringsarbeid – listen over mine femti favorittfilmer fra forrige tiår – at jeg ble fast leser av Montages. Huspodkasten Filmfrelst dissekerte 2000-tallets filmarv i en elleve timer (!) lang todelt episode, og deres resulterende topp 100-liste hadde en enda sterkere inspirerende virkning på meg enn det Flickchart hadde. Også i senere Filmfrelst-episoder har Montages tatt seg an kanon-ideen, og jeg utfordrer enhver som hører episoden om personlige favorittfilmer til å fortelle meg at de ikke umiddelbart satte seg ned og sorterte sin egen toppliste i hodet. Også favorittfilmer er til for å forsvares og brukes i produktiv diskusjon, hvis ikke opplevelsen og lidenskapen skal svinne hen, og Montages har forstått at gode filmdiskusjoner skal ha rom for både boblende entusiasme og frustrerte ul av skuffelse og sinne.

Montages utnytter også mulighetene som nettmagasin godt, og langt bedre enn for eksempel herværende paviljong. Populære artikler på Montages tester ut filmkritikk som en dialogøvelse, hvor kommentarfeltet gjerne gir interessante tilleggsperspektiver. Dessuten fortjener magasinet ros for sin mangfoldige tilnærming. Gjennom en dyrking av den lidenskapelig argumenterte, personlige kritikken, unngår man å låse seg i begrensningene til tradisjonelle papirmagasiner. Her er ingen krav eller forventning om at alle filmer skal anmeldes, eller at alle filmer fortjener like mye oppmerksomhet, og den enkelte skribent trer derfor frem med en tydelig kritikerstemme. Bruken av faste spalter virker heller ikke begrensende; Kari Petronella Finstad skriver om oversette skatter i Fra videohylla, favorittfilmer gis særbehandling i Coup de Coeur, og Sivert Almvik forklarer filmfaglige termer i Begrepet.

Det viktigste er imidlertid at Montages fyller et tomrom i den norske filmmagasin-markedet. På tross av noen interessante blogger har papirutgaven av bransjebladet Rushprint stadig et nokså nærsynt preg; Filmtidsskriftet Z utkommer for sjelden og er for tematisk sprikende (bortsett fra det årlig kortfilmnummeret) til å virkelig sette seg i debatten; Filmmagasinet har et helt annet og langt lavere amisjonsnivå som nyhets- og underholdningsleverandør, og etter mitt syn har bransjetidsskrift nummer to, Film & Kino, tatt noen steg i samme retning – særlig når det gjelder filmkritikk – under sin nåværende redaktør Geir Kamsvåg (eks-Filmmagasinet/Film). Når Montages har brøytet seg bedre plass i debatten om det norske filmfeltet den siste tiden, hjulpet av Eirik Smidesang Slåens artikkel om hva den mislykkede filmatiseringen av Maskeblomstfamilien sier om norsk filmbransje, og medredaktør Karsten Meinichs nærlesing av kritikermottagelsen av Bent Hamers Hjem til jul, er det med fordi de i veldig liten grad har noen posisjoner å forsvare. Montages bidrar simpelthen til en mindre servil norsk filmdebatt, og forsøker å balansere et oppriktig ønske om bedre norsk film mot et oppgjør med den ofte nedlatende serviliteten som ofte blir norsk film til del.

Det kan vi gjerne få mer av.