Kanskje skulle du… (uke 16)

Av | 23. april 2011

…rydde litt i minnebanken? Det er hva Tracy Clark-Flory har gjort for Salon, og ut av arbeidet kommer et spennende prosjekt: Etter først å ha publisert et morsomt lite essay om sitt første kjærlighetsbrev til en kjendis – det var henvendt til Boy Meets World-stjernen Rider Strong, og jenta var 10 – oppfordrer hun leserne til å sende henne hva som helst av dagboknotater, kjærlighetsbrev, e-poster og annen dokumentasjon på prepubertale kjendisforelskelser. Du finner ingen hjerteformede hemmelige sider i mine gamle Topp-skoledagbøker, men Zac Hanson, Jonathan Taylor Thomas og Leonardo DiCaprio, denne er til dere. Som Tracy sier: «We don’t ever truly leave behind our ten-year-old selves, do we?» Og apropos kjendisbrev, les gjerne opp igjen Klaus Hagerups fabelaktige ungdomsroman Markus og Diana (1994).

…tenke over om du allerede har kommet til himmelen? Da tenker jeg ikke nødvendigvis på påskebudskapet, men på Bill Wymans essay hos Slate, hvor han gjør et dypdykk i hva det gjør med oss som kulturkonsumenter at alt av både musikk og film nå er tilgjengelig ved et par tastetrykk, så lenge vi er villige til å fire litt på våre etiske standarder. Wyman tar utgangspunkt i rock-kritikeren Lester Bangs’ gamle drøm om å ha alle plater noensinne utgitt i sin egen kjeller, men går videre til å understreke at det lå implisitt for Bangs at dersom han skulle få mest mulig glede av det, måtte ingen andre ha samme privilegium. Hvilken grobunn har snobberiet og det eksklusive når alt i prinsippet er tilgjengelig? Og har forbruksmønsteret vårt faktisk endret seg? Wyman baler med begge spørsmål. Som et supplement anbefales Sasha Frere-Jones fra The New Yorker ifjor om streamingtjenesten Pandora.

…sjekke inn hos de som beveger verden? Eller, vel, filmatiseringen av objektivist-ikonet Ayn Rands roman med samme navn er i hvert fall blitt film, og det gjør en stor forskjell i livskvaliteten hos amerikanske libertarianere. Denne kompakte politiske bevegelsen av hva Bryan Doherty via Rand har kalt «radicals for capitalism» (boka er høyst lesverdig) dyrker sin ideer og debatter innenfor rammene av månedsmagasinet Reason, og der har filmen blitt imøtesett med glede og forventning. Det er som om disse brave, rettroende radikalerne endelig har fått oppreisning ved at bibelen deres nå kan sees på det store lerretet. Whatever shrugs your atlas, sier vi, og konstaterer at billettsalget den første helga likevel var skuffende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*