…gjøre noe som er gøyere enn å følge Oscar-utdelingen? Det kan innvendes at det meste er morsommere enn det, kanskje – særlig i et år er der festen dirigeres av den dølle australieren Hugh Jackman. Fortvil dog ikke, det finnes ting som kan redde deg.
Da den første krisepakken ble midlertidig nedstemt i Representantenes Hus i oktober, var jeg en av dem som kritiserte de republikanske motstanderne meget hardt. Jeg åpnet rett nok for at det kunne ligge politisk-taktiske motiver bak – de aller fleste skulle tross alt stille til gjenvalg bare noen få uker senere – men du fant… Les mer »
Mange republikanere har interesse av å framstille det som uungåelig at John McCain natt til onsdag tapte ni stater (Ohio, New Mexico, Iowa, Florida, Indiana, Virginia, Nevada, North Carolina, Colorado) som stemte på George W. Bush i 2004. Det handler om kampen for å stake ut en videre kurs for partiet, men også om å,… Les mer »
Mandag kveld avviste Representantenes Hus, med 228 mot 205 stemmer, finansminister Henry Paulsons redningspakke for amerikansk finanssektor. New York Times skriver at den relativt jevne avstemningen kanskje kan gi speaker Nancy Pelosi en sjanse til en ny votering senere denne uka, etter en runde med trusler og armvridning, men resultatet er uansett alvorlig. Ingen vet… Les mer »
Pål Thorsen publiserte igår en meget negativ omtale av Sarah Palins landsmøtetale, som han fant å være aggressiv og simpel. Jeg er enig i karakteristikkene, men jeg vil ta ham på ordet når det gjelder å vurdere hvorvidt talens kvalitet. Så lenge vi vurderer som en politisk-taktisk manøver, noe den i all hovedsak var, mener… Les mer »
Det var sikkert svært tilfredsstillende for utsendingene å endelig komme igang med Republikanernes landsmøte tirsdag kveld, men bakteppet bød på noen politiske balanseproblemer
Hvis vi aksepterer det imaget av John McCain som kampanjen hans forsøker å markedsføre (noe vi, i alle andre sammenhenger, absolutt ikke bør), er valget av Alaska-guvernør Sarah Palin som visepresidentkandidat ekstremt typisk for ham.
Når Hillary Clinton har et godt, retorisk poeng, har hun en tendens til å stoppe opp, heve stemmen veldig og hamre hjem budskapet. Det høres ofte merkelig og litt mekanisk ut, særlig hvis applausen som følger ikke står i forhold til volumøkningen. Det ble aldri noe problem når attenmillionerskvinnen inntok podiet i Pepsi Center i… Les mer »