Det kan virke som en selvmotsigelse å anklage en selvbiografi for å være for selvopptatt, men det er nettopp det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest den episodiske og oppdragende memoarboka til Backstreet Boys-medlemmet Nick Carter. Det har ikke minst med bokas mildt sagt aparte ambisjonsnivå å gjøre. Facing the Music and… Les mer »
Da Stein Ove og jeg ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i… Les mer »
Det finnes mange måter å gjenreise en popkarriere på, og Backstreet Boys, det sene nittitallets mest populære boyband, har lurt skjebnen. Det var ikke mange som ventet å høre noe særlig fra dem etter Black and Blue (2001), men jammen klarte de ikke å kverne ut denne gloriøst campy monsterballadehiten noen år senere. Derfor er… Les mer »
Som tidligere Boyzone-fan reagerte jeg med sterkt vemod på forrige ukes melding om at gruppas medvokalist, Stephen Gately, er død. Jeg skriver tidligere ikke fordi vi ennå ikke vet hva som skjer med gruppa etter dette, og ikke fordi jeg føler behov for å ta avstand fra det, men fordi jeg ikke har følt noe… Les mer »
La meg be om unnskyldning med en gang: Denne teksten kommer på en eller annen måte til å handle mer om meg enn om Michael Jackson, selv om det er han som er den kanskje største popstjernen gjennom alle tider. Og det er han som er død. Men det måtte bli sånn. Og nå snakker… Les mer »
I sin anmeldelse av britiske Jonathan Harveys (Harvey er mannen bak den velmente komme-ut-av-skapet-klassikeren Beautiful Thing) komiserie Beautiful People, spurte The Times’ Tim Teeman om det ikke ennå er for tidlig å bli nostalgisk over 1997. Det kan selvfølgelig være at du må være i en helt spesiell (relativt ung) alder for å føle nostalgi… Les mer »
Helt siden jeg for første gang virkelig underla meg den magien som er Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), har mitt forhold til festivalen vært reguleres av noen klare prioriteringer. For det første skal jeg ideelt sett vite så lite som mulig om festivalfilmene før jeg ser dem. Dette går tilbake til den gang jeg ved en… Les mer »