De demokratiske presidentkandidatene Obama, Clinton, Edwards og Richardson møttes i natt til debatt i New Hampshire. Utgangspunktet var at Clinton hadde ledet målingene suverent i denne delstaten frem til Obama tok storeslem i Iowa. Siste målingene før nattens debatt var at forspranget til Clinton er tatt igjen, og passert. Obama seiler også i New Hampshire opp som vinner. Før den direktesendte debatten så var dette utgangspunktet:
• Barack Obama: 37 prosent
• Hillary Clinton: 27 prosent
• John Edwards: 19 prosent
• Bill Richardson: 8 prosent
Det var overraskende rolige (og muligens slitne) kandidater som møtes til debatt. De skarpe retoriske politiske poengene uteble. Temaene var utenrikspolitikk, helsereformer, kandidatenes evaluering av seg selv med mer.
Obama var fra start til slutt i debatten midtpunktet. Han var nok den som fikk mest taletid, men minst ut av det. Han var helt klart usikker på sitt politiske budskap og stotrende i sin argumentasjon.
Clinton på sin side, som forut for debatten var under sterkt press for å prestere, var skarpere i å skape et bilde av hvilken politikk hun vil føre om hun blir president. Men hun falt tidvis igjennom, og siste halvtimen av den to timer lange debatten var hun nesten fraværende.
Edwards var den av kandidatene som definitivt var mest på hugget. Han fremsto særdeles sikker, skarp i retorikken og tydelig på hvilken politisk retning han vil dra USA. I denne debatten representerte faktisk Edwards «the believe in change». Han kjørte hardt på å fremstå som en mann av folket, som har sett baksiden av medaljen og som har virkemidlene for å rette opp i den urett som eksisterer.
Alle de tre førstnevnte kandidatene var voldsomt på for å fortelle hvilke saker de har foreslått og hvor de har vunnet frem. Det er også et poeng at spesielt Clinton kjørte Obama på at han i flere saker kun har ”snakket” ikke ”handlet”.
Richardson var rimelig anonym. Han fremsto tidvis som den lett senile klovnen som har vært altfor lenge i politikken, og egentlig bare vil bli president for å ha noe å se tilbake på når han for godt trer inn i pensjonistenes rekker. Richardson overlever ikke etter New Hampshire. Han er ferdig.
Han høstet riktignok latter og applaus, da han ikke slapp til orde og utbrøt: ”I’ve been in hostile situations that has been better than this…”
# America needs a calm president
I debatten omkring USAs utenrikspolitikk så fremsto både Clinton og Edwards definitivt som mer stabile og handlekraftige enn sin hovedmotstander Obama. Sistnevnte virket tidvis, mot sin vilje, som en krigshisser. Han klarte ikke å komme seg ut av det faktum at han uttalte at han ville dra i gang aksjoner både i Afghanistan, Irak og Pakistan – for å nedkjempe terrorisme. Enten disse landene, og verden forøvrig ville være med på det eller ei.
Edwards scoret høyt på å poengtere at det USA trenger nå, er en president som rolig og besinnet handler fornuftig på vegne av det amerikanske folk og på vegne av resten av verden.
Clintons løfte var at innen seksti dager etter at hun eventuelt har blitt president, så vil hun starte arbeidet med å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak. Hun vektla at dette måtte gjøres på et fornuftig vis, hvor verken det militære eller amerikansk næringsliv samt befolkningen i Irak ble rammet. Dette vil hun løse gjennom et intenst diplomatisk arbeide.
Obama sitt poeng var interessant, og jeg gjengir det: “We should be as careful getting out, than we were careless getting in..”
Edwards sitt løfte var å trekke tusenvis av soldater ut av Irak innen de 8-9 første månedene etter han eventuelt har blitt president.
# Free healtcare, only for children
Obama ble kjørt hardt av Clinton på sin helsereform. Clinton mener dette forslaget kun omfatter gratis helsetjenester for barna i USA, og at hun derfor er i mot. Hun vil ha en helsereform bygget fra grunnen av som tar for seg det totale tilbudet til alle amerikanerne, med lavere skatter og avgifter – dog disse skal videreføres – og som ikke diskriminerer.
Edwards kjørte på at han hadde den eneste helseplanen som faktisk var realistisk og gjennomførbar. Utover dette budskapet så falt Edwards igjennom. Debatten om en helsereform i USA ble ledet an av Obama om Clinton. Sistnevnte maktet å så tvil om realismen i Obamas forslag til helsereform.
Nedturen i debatten om en helsereform, var da Obama presterte å proklamere at han vil at alle amerikanere skal få samme helsetilbud som han har, som politiker i USA. Et større forsøk på å skape et skille mellom seg selv som politiker og velgerne var det ingen andre kandidater som maktet i debatten i New Hampshire.
Høydepunktet i debatten om en helsereform var det Clinton avbrøt Obamas svulstige ord og vendinger om sin helsereform og skjøt løs: “Can we have a reality-break for a minute?” Før hun fortsatte: ”Words are not action.” Med tydelig henvisning til Obama.
# Clinton, You dont represent “change”
Siste del av debatten var rimelig rotete og uklar. Clinton fikk seg en nesestyver da en av debattlederne trakk frem at meningsmålingene viste at befolkningen i New Hampshire faktisk ikke har tro på at hun står for de store forandringene, at hun vil endre kurs i USA.
“Well that hurts my feeling..” – var svaret fra Clinton. “You are likeable enough Hillary, dont worry..” – kommenterte Obama og høstet lett humring i panelet. Clinton prøvde å rette opp igjen det famøse og proklamerte: ”I am body change. I will be the first female president.” Derfra og ut så sporet Clinton rett og slett av og ble rimelig usynlig resten av debatten, tydelig rystet.
Obama brukte siste delen av debatten til stort sett å være enig med motkandidat Edwards som fullstendig regjerte. Obama gikk rett og slett tom for politikk og argumenter. Edwards fyrte løs, og som et desperat forsøk på å være med i debatten så fremsto Obama som en potensiell læregutt og visepresident for en eventuell president Edwards.
Edwards er god i debattene. Han fremstår som en oppstrammet versjon av den amerikanske drømmen, og gjør sitt beste for å kjempe seg ned på nivået til den vanlige mann og kvinne i gaten.
# You win some, you loose some
+ Det er tydelig at Edwards tjener på å ha vært gjennom dette løpet for fire år siden, da John Kerry etter hvert danket han ut. Edwards har lært av sine feil. Han vil nok bare bli sterkere, for hver delstat demokratene skal gjennom i sin nominasjonsprosess. Han er en tydelig og dyktig politikere. Men en svak kommunikator. Legger man helhetsinntrykket til grunn så gikk Edwards seirende ut av denne debatten.
– Obama fremstår, i debattform, som en lettvekter. Rotete, men ekte. Dog overhodet ikke som et virkelig presidentemne. Man kan få en følelse av at før eller siden så vil luften gå ut av denne nåværende medie-oppblåte Obama-ballongen.
– Clinton traff ikke helt blink i denne debatten, som var veldig viktig for henne. Der Obama har sine svakheter i debatt, burde Clinton vært sterkere. De kom begge like ille ut. Det stiller seg en del usikkerhet til om hun overhodet vil klare å komme skikkelig tilbake på banen igjen. Furtingen på slutten av debatten gir Clinton dårligere odds i New Hampshire enn hva man forventet.
_____________________________________________________________
Skrivekollektivet.com vil følge USA-valget 2008 tett, med hovedfokus på demokratenes nominasjonsprosess i denne omgang. Vi vil prøve å være først på nett i Norge på nattestid med kommentarer etter aktuelle debatter og når resultater fra nominasjonsrundene foreligger.
Tilbakeping: Casino 1292242331