Bergen har vedtatt en plan for bergensskolen, som tar for seg skolestruktur og skolebygg. Over et halvt års arbeid resulterte i et vedtak som nå er sendt til lovlighetskontroll.
Ap, Sv og Rødt har fremmet et krav om lovlighetskontroll av skolebruksplanen som ble behandlet i bystyret i desember. Det gjelder vedtak om sammenslåing av skolene Mjølkeråen og Marikollen, Trengereid og Garnes samt Riple og Ulsmåg. Videre så krever partiene en gjennomgang av høringsprosessen omkring skolenedleggelser som spesielt rammer Kyrkjekrinsen, Løvås, Ytre Arna og Garnes.
Skolesammenslåing
Seks skoler har blitt slått sammen administrativt til tre enheter. At skolene blir sammenslått betyr at skolene ledes av en felles administrasjon. De enkelte skolene består som egne enheter med felles rektor. Ap, Sv og Rødt mener at hovedregelen er at hver skole skal ha egen rektor. Blant annet for å sikre en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse på skolene. Det er etter vår mening begrenset adgang til å ha felles rektorer på flere skoler. Dette er derfor et viktig moment i lovlighetskontrollen.
Det er snakk om geografiske avstander mellom Mjølkeråen og Marikollen skoler. Selv om avstandene ikke er store så vil èn enhet her ha syv (-7-) bygg spredt på området. Det er 300 meter mellom de to hovedbygningene og skolene har separate uteplasser. Det er ingen tvil om at dette er to separate skoleanlegg (…) For Trengereid og Garnes samt Riple og Ulsmåg skoler er det svært store geografiske avstander. Vi finner dette problematisk og setter spørsmålstegn ved forsvarligheten i bystyrets vedtak når det gjelder den faglige, pedagogiske og administrative ledelsen.
Etter sammenslåing av Mjølkeråen og Marikollen skoler vil enheten ha omkring 651 elever høsten 2011. Når det gjelder sammenslåing av Trengereid og Garnes vil den samlete elevmassen være omkring 355 elever. Ved sammenslåing av Riple og Ulsmåg skoler vil det være omkring 500 elever. På bakgrunn av dette mener vi vedtaket om sammenslåing ikke er innholdsmessig lovlig da det legger opp til å danne nye skoler med over 450 elever. Opplæringsloven er tydelig på at ”Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.”
Nedleggelser
Etter opplæringsloven skal samarbeidsutvalget ved skolene uttale seg om alle saker som vedrører deres skole. I denne sammenhengen må høringsutkastet til skolebruksplan og det endelige forslaget til skolebruksplan forstås som to ulike saker, ikke minst på grunn av ulikt realitetsinnhold. Ap, Sv og Rødt mener at høringsutkastet til skolebruksplan inneholdt svært mange forslag og vurderinger til endringer av skolestrukturen i Bergen kommune. Til tross for dette kom det i det endelige forslaget til skolebruksplan nye saker som omfattes av opplæringsloven, uten at samarbeidsutvalgene ble invitert til å uttale seg.
Dette gjelder spesielt nedleggelsen av skoledelen i Løvås Oppveksttun, som overhodet ikke var gjort kjent for samarbeidsutvalget ved skolen, men det samme gjelder også for planene om en ny ungdomsskole i Arna som rammer ungdomstrinnene på Ytre Arna og Garnes. Også samarbeidsutvalgene ved Kyrkjekrinsen og Landås skoler ble fratatt en reell mulighet til å uttale seg på grunn av at forslag med nytt realitetsinnhold ble presentert i forbindelse med det endelige forslaget til skolebruksplan og nye forslag dukket opp rett før behandling av saken i bystyret. Ap, Sv og Rødt påpeker også at byrådet har satt i verk nye høringer – etter at bystyret har fattet sine vedtak. En form for saksbehandling som rett og slett er useriøs.
Partiene har nå sendt inn en lovlighetskontroll av skolebruksplanen. Det blir Bergen bystyres forretningsutvalg som nå vil ta stilling til den videre saksbehandlingen. Er du interessert i å lese hele lovlighetskontrollen, så finner du den her: