185 dager etter. Bomben smalt. Skuddene falt.
Min gode medskribent Jørgen Lien har prøvd å finne sin måte å skrive noen ord, seks måneder etter. Jeg har prøvd å finne en måte å skrive meg ut av hendelsene. Men det lar seg vanskelig gjøre.
25.juli 2011 skrev jeg en detaljert logg om den 22.juli 2011. Den er handler om tiden før og etter da bomben smalt og skuddene falt. Jeg kan ikke publisere beskrivelsene. Ikke nå, kanskje en gang i fremtiden. Et lite utdrag kan jeg dele.
«Klokken 04.54 ringer x. Vi orienterer hverandre om mindre endringer i transport hjem for de overlevende. Vi får tid til å prate litt. Får høre de første historiene; Om dødsangst, savn og sorg. Ungdommene våre er ufattelig hardt rammet.»
– Etter at dette ble ført i pennen, har jeg ikke skrevet mer om den 22.juli 2011.
I dag. 185 dager etter. Frykt, sjokk, desperasjon, Stoltenbergs tale, fakkeltog, minnestunder, hukommelsessvikt, begravelser, sorg, markeringer, sykemelding, valgkamp, debatter, savn, valgvake, ettertanke, tomhet, ny jobb, ny bystyreperiode, julen, stillhet, nytt år.
– Vi skriver januar 2012.
I går, på dagen seks måneder etter 22.juli 2011, pratet Jørgen og jeg lenge og vel om tiden vi har bak oss og det som er i vente. Så klemte vi hverandre farvel. Uttrykte at vi er glad i hverandre.
Stein Ove sendte melding. Vi utvekslet råd om hvordan vi best kan distrahere oss fra virkeligheten.
– Det er status. 185 dager etter.
Tomrommet etter Tore er ( )
*
«Du rører ikkje ein blom utan stjernone skjelv.» (O.H.Hauge).
Takk for fine ord Ragnhild.
Min dypeste medfølelse, Pål!
Min medfølelse til dere alle som må leve med den brutale og tragiske virkeligheten og takle hverdagens oppgaver midt i sorgen og savnet.