Høyre har flydd høyt på meningsmålingene. Frem til nå. Nå faller Høyre på samtlige målinger. Og partiet er i ferd med å vise sitt sanne, bitre, ansikt.
Erna Solberg hater å tape. 2005. 2009. 2013. Vinn eller forsvinn. Det er farlig å ta en seier på forskudd. I skrivende stund har Høyre levert sin dårligste måling på to år, melder Bergens Tidende og Respons Analyse.
Mange er medieoppslagene om Høyrepolitikere som forteller hvilken statsrådspost de kunne tenke seg. Det grelleste eksempelet er Øyvind Halleraker, som godt kunne tenke seg å bli samferdselsminister. På tross av bompengerot, har Erna Solberg uttrykt tillit til Halleraker. Lite tyder på at velgerne er enig.
Erna Solberg har stort sett glist i to års tid. Hun har snakket om at Høyre skal snakke om egen politikk og ikke snakke om andres politikk, slik andre snakker (negativt) om Høyres politikk. Osv osv. Høyre har kjørt seg opp på «nye ideer – bedre løsninger – nye løsninger – bedre ideer – ideer og løsninger – bedre og nye». Ord, som inn i en intens valgkamptid låter passe hult og tomt.
Gliset til partileder Solberg har tørket vekk. Som man de siste to ukene har sett ganske klart i partilederdebatter, sliter Solberg med å holde humøret fra start til slutt i debattene. Tidvis har hun glefset etter og hysjet på sine motdebattanter. Dette legger velgerne merke til. Sure politikere ønsker ikke folk å ta seg en pils med eller å stemme på.
Ei heller politikere som stikker fra intervjuer når spørsmålene blir for mange og vanskelig lar seg besvare.
Tidligere statssekretær ved statministerens kontor, Torbjørn Giæver Eriksen, har i en glimrende artikkel redegjort for partienes potensiale ved valget. Han beskriver et fall for Høyre i velgerpotensiale fra 44% i mai til 34% i august. Mye tyder på at Høyre nådde formtoppen i vår. De siste målingene tyder på at det går kun en vei for Høyre nå. Nedover. Dette i en periode hvor Ap vokser på målingene, mobiliserer kraftig og partiets potensiale er økt til 37%.
Høyre har havnet i samme båt som SV. Partiene må forklare fall på meningsmålingene. Det er ille for mediestrategien og drepende for humøret til partilederne. Audun Lysbakken takler situasjonen betraktelig bedre enn Erna Solberg som er tydelig brydd.
Høyre vil aller helst bruke mediebildet til å fortelle om egen politikk og «bedre løsninger – nye ideer» osv osv. Høyre har klart å holde på gliset så lenge partiet har seilt høyt på meningsmålingene. Så kom fallet. Og Høyres sanne, bitre, ansikt.
Få ting smerter Høyre mer enn tanken på ytterligere fire år med rødgrønn regjering.
Sindre Finnes, mannen til Erna Solberg, som i et tiår (minst) har klart å holde seg i bakgrunnen som fortrolig rådgiver og sparringspartner for sin kone – gikk på en skikkelig sprekk. «NRK har en bevisst strategi for å sverte Høyre» slengte Finnes ut på Twitter i beste valgkamptid..
FrP spiller nå ut trumfkortet sitt som har funket siden 1987: asyl- og innvandringspolitikk. «Høyre-arrogansen har vi fått nok av, von Tetzschner» smelte FrPs Per Sandberg til med i debatt mot Høyres Michael Tetzschner. En arg krangel utviklet seg og TV2 lot kamera rulle. Ødeleggende for de borgerlige partiene.
Ny næring til økenavnet «kaoskameratene».
Strategene i Høyre er fast bestemt på at partiet skal forholde seg rolig. Seile inn til et stødig valgresultat. Det forutsetter at Erna Solberg klarer å temme vinnerinstinktet i partilederdebattene, forholde seg rolig i møtet med hissige journalister og snakke minst mulig om hva som faktisk er Høyres politiske løsninger.
For hvert glefs, hysj og sur mine Solberg sender fra seg så stikker tusenvis av velgere fra Høyre.
*
PS! Dagbladet har undersøkt hvem som er aktuelle statsråder fra Høyre. Få overraskelser på denne listen, men verdt å notere seg at bergenseren Herman Friele ønsker seg en næringsministerpost i 70-årsgave. Friele uttaler at departementene bør ledes av profesjonelle (..) I samme åndedrag utroper han Monica Mæland til ny kommunalminister. Byrådsleder Mæland velger klokelig ikke å kommentere kandidaturet.