Siv Jensen satt så lenge som frontfigur at hun faktisk formelt var formann de to første årene hun ledet partiet. Riktignok forelå det et forslag om å endre den kjønnede tittelen allerede på kroningslandsmøtet i 2007, men innstillingen var delt, og «det kom nok litt brått på landsmøtet», som Carl I. Hagen forklarte til NTB ett par år seinere. Ideen fikk modne i to år til, og siden 2009 har hun kalt seg «leder». Men i mai er det slutt, og Jensen har bestemt at Sylvi Listhaug skal overta. Mest sannsynlig får hun med seg Ketil Solvik Olsen som nestleder, muligens sammen med dagens nestleder Terje Søviknes.
Jensens avgang var på samme tid sjokkerende og forventet. Få hadde trodd det kom til å skje akkurat nå, ettersom det er valgår og Jensen hadde gitt valgkomiteen i Oslo beskjed om at hun ønsket gjenvalg til Stortinget. Men meningsmålingene hadde vært sjabre for Frp en god stund. Derfor følte nok Morgenbladets politiske kommentator Aslak Bonde at han var på trygg grunn da han skreiv i ukeavisa om at Frps dårlige tall kunne gi Demokratene (!) en mulighet for stortingsplasser. «Jo dårligere målingene er, jo større blir partiledelsens behov for å finne på noe for å få markert partiet positivt. Dermed kan det bli mer kaving og enda mer usikkerhet om hva partiet egentlig står for», skrev Bonde.
Når den kommentaren ble sluppet var det fem-seks timer siden partiledelsen «fant på noe». Slike puss kan pressens dødlinjer spille noen ganger.
Er det noen som tror at Frp ville endret på formannstittelen dersom forslaget hadde blitt fremmet i dag, forresten? Selvfølgelig ikke. Det hadde vært en kjærkommen mulighet til å hamre løs på politisk korrekte feminister og krenkbare sosialister. Hvilken forspilt mulighet!
I denne episoden av Einar Førdes fargefjernsyn:
Hva er Siv Jensens arv etter tiden i Frp-ledelsen, spør vi. Vi ser også på hva som er i vente med Sylvi Listhaug ved roret, og om sju år med regjeringserfaring har gjort den nasjonalkonservative vendingen til den eneste veien til meningsmålingsframgang.
Anbefalinger:
Kari er svært begeistret for den svenske serien Den tynne blå linjen, og kan ikke få anbefalt den nok. (Kan ses hos NRK).
Tøger anbefaler HBOs feirede politidrama The Wire, som høres mer åpenbart ut enn det er, når man tenker over at det er tretten år (!) siden den gikk av lufta. Dengang gikk TV-serier nemlig av/på lufta. Så lenge siden er det. (Kan ses fra HBO Nordic)
Pål returnerer til Annies flotte album Dark Hearts, og særlig videoen til låta The Streets Where I Belong. (Videoen kan ses på YouTube, låta finnes der du kjøper eller strømmer musikk)
Stein Ove har sett It’s a Sin, den siste serien fra Russell T. Davies, briten som sto bak klassikeren Queer as Folk på 1990-tallet. Paul Flynns bok Good as You. From Prejudice to Pride: 30 Years of Gay Britain (Ebury Press/Penguin Random House, 2017) er en bra kilde til videre lesning. Harry Lamberts cover-sak BBC and the battle for truth fra New Statesman forteller mer om ståa for mediene i Storbritannia. (It’s a Sin kan ses hos HBO Nordic, mens boka dessverre nå bare er tilgjengelig via en amerikansk bokgigant som vi ikke oppgir navnet på).
Bonus-lenker fra Skrivekollektivets arkiv:
Tore gikk igjennom Frps statsrådskandidater i 2009.
Jørgen skrev om likhetene mellom Sylvi Listhaug hennes danske pendant Inger Støjberg i 2015.
Lytt til Einar Førdes fargefjernsyn via Spotify under. Du finner oss også hos Apple Podcasts, Overcast og andre steder hvor du laster ned dine podkaster.