Det var en spesiell opplevelse å følge den siste pressekonferansen til George Bush, den historiske dagen 12.januar 2009.
– CNN: Bush leaving office as highly unpopular president (…)
Om åtte dager erstatter Barack Obama George Bush etter hans periode på åtte år som president i USA.
Selve pressekonferansen var standard. Presidenten ved talerstol og mikrofon, og et stappfullt lokale med sultne journalister.
Det spesielle var Bush sine forsøk på å være lett oppesen og positiv, selv om det skinte klart igjennom at det var en ubehagelig seanse med en sliten og såret mann som svarte på spørsmålene.
Med følgende bakteppe: Det er ikke mange ukene siden en journalist kastet begge skoene sine etter Bush på en pressekonferanse i Irak. En fryktleig ydmykelse.
En hendelse som media omtalte til tider som ”hysterisk morsom”. Hadde det vært Jens Stoltenberg eller Barack Obama som ble utsatt for det samme – så ville media brukt krigstyper på å fortelle om det nærmest attentat-aktige angrepet.
Finanskrisen har sendt verden ut i en særdeles vanskelig ubalanse. Bush måtte stå til ansvar for dette på pressekonferansen. Men han avføyde bestemt å ta skyld, og fremhevde i stedet de krisepakkene som er vedtatt og de pakkene som er på vei.
Bush fikk en tøff oppgave med å blant annet forsvare sine beslutninger omkring krigen i Irak og ikke minst katastrofen når den tropiske orkanen Kathrina traff New Orleans.
– A president need to stand by the discissions made by the president (…)
Dette var egentlig presidentens endelige svar på den manglende handlekraften han viste i kampen for å redde liv i den største byen i delstaten Louisiana.
– Could things have been done any better? – Absolutely!
I forbindelse med spørsmål omkring krigen i Irak, uttrykte Bush en klar stolthet ved å ha veltet Saddam Hussain. Han mente bestemt at befolkningen i Irak i fremtiden ville få oppleve friheten. Spørsmålet er vel om dette blir mens, eller etter USA har trukket seg ut.
– Not finding weapons of mass destruction was a huge disapointment (…)
Verden har sjelden vært mer urolig, enn i den perioden George Bush har vært president i USA. Landet har skapt fronter på alle kanter, og et nærmest samlet Europa har tidvis vært i opposisjon. Samtidig er det lenge siden vi har observert en såpass skarp tone mellom Russland og USA.
Likevel, så valgte Bush å trekke lett på skuldrene, skyve hele den amerikanske befolkningen foran seg og proklamere at det er fiender av friheten – fiender av USA som har skapt denne situasjonen.
Om vi kan kalle George Bush for en synder, så var det definitivt ikke en angrende versjon. Mange vil mene at det er opplagt at han burde innsett sin ubrukelighet og aller helst forsvunnet i en sump. Den gang ei.
Den avtroppende presidenten avsluttet seansen med å omtale påtroppende president i positive ordlag. Før han regelrett stormet ut av lokalet, mens to-tre journalister valgte å appludere han av gårde til de evige jaktmarker – et sted i Texas.
– Treat Barack Obama with respect. I wish him all the best (…)
PS! CNN avsluttet sin dekning av pressekonferansen med å stille seerne følgende spørsmål: Is George Bush the worst president in the U.S. history?