Forrige gang han sto på landsmøtets talerstol, var Jonas Gahr Støre utenriksminister. Mannen som i formiddag igjen tok plass der, er nå ikke bare helseminister, men også Ap-velgernes favoritt til å overta posten som partileder etter Jens Stoltenberg, gjenga flere medier i en hovedsakelig meningsløs meningsmåling tidligere denne uka. Når jeg begynner med det punktet, handler det mest om hvor mye av børa Arbeiderpartiet er villig til å legge på den litt stive teknokraten hele landet likevel bare kaller «Jonas». Å bli helseminister er opprykk, ingen tvil om det. Og idag skulle Jonas fortelle landsmøtet både om faren ved å overlate landet til en høyredominert regjering, og om hvilke planer han har en for en ny rødgrønn periode.
Du kan følge hele landsmøtet live her.
Svarene på begge deler la seg fint inn på den kursen Stoltenberg staket ut igår. Hvis velgerne skal plukke opp et par ting fra dette landsmøtet, nå når Arbeiderpartiet likevel får framføre sin argumentasjon i egen regi, så er det at ting går bra i Norge. At det ikke er grunn til å eksperimentere eller svartmale. Det var derfor Jonas gjentok, som Jens, at Høyre og FrP «snakker ned» offentlig velferd. Enhver mangel blir i seg selv et argument for privatisering og å slippe kommersielle krefter. Helseministeren kom muligens tilmed med etterpåklok, men velkommen korreks til den første Stoltenberg-regjeringen, da han sa at dette hadde fått grobunn i Arbeiderpartiets egne rekker. Men det skulle det nå bli slutt på. «Vårt svar må være å gjøre det offentlige tilbudet bedre», sa Jonas. Det var et kjærkomment svar.
Retotikken var umiskjennelig sosialdemokratisk, og helseministeren snakket også varmt om det som framstår som hans varemerke; fokuset på folkehelse. Det er et jordnært tema som kan gjøres konkret, som når Støre lovet satsing på skolemat, og latterliggjorde borgerlige forslag om vin i butikk. Men kanskje viktigere: Han la også grunnlaget for et sosialdemokrati som igjen vil ta seg retten til å underbygge sine argumenter med moralsk tyngde og kollektiv fornuft, da han i polemikk med Thatchers gamle ord om at det ikke finnes noe samfunn, slo fast at alles helse er vårt felles ansvar. Vi kan være uenige om hvilke konsekvenser en slik måte å argumentere for kan få i enkeltsaker, som for eksempel nasjonal skjenkepolitikk, men om ikke annet gir det sosialdemokratiet et grunnlag for igjen å tilby begrunnede svar på de små utfordringene som til sammen opptar folk i hverdagen, og å trekke dem ut av økonomenes kolonner og ned på et nivå hvor de betyr noe konkret for velgerne.
Dette er, på sitt vis, Jonas Gahr Støres svar på Høyre-mantraet om «mennesker, ikke milliarder». Argumentasjonen fra alle toppnavnene følger den samme malen. Tilliten til at Arbeiderpartiet tar tak i utfordringene skal bygges ved å henvise til det man har gjort. Frykten for at framgangen skal stoppe opp skal påkalles gjennom å advare mot Høyres og FrPs løsninger. Og til sist noen små og gradvise nysatsinger representere det trygge og løsningsorienterte som igjen henter villfarne sosialdemokrater tilbake fra gjerder, sofaer og andre partier. I dag fikk vi se Jonas-versjonen.