Forrige gang Arbeiderpartiets landsmøte giret opp til valg var Jens Stoltenbergs budskap til møtelyden at han aktet å være en så kjedelig statsmann som han bare maktet. Jonas Gahr Støre, som åpnet landsmøtet torsdag ettermiddag, trenger verken være kjedelig eller statsmann akkurat nå. Hans parti er i opposisjon, og står plutselig uvanlig fritt: Stoltenbergs overgang til NATO sammenfalt med den uvante plassen utenfor innflytelse, og har gitt Støre rom til å bygge partiet i sitt bilde. Og samme hva meningsmålingene og regjeringspartienes kjekling med støttepartiene måtte bære bud om, er det to og et halvt år til han kan kandidere til jobben som statsminister.
Jonas Gahr Støres første åpningstale som leder var ikke så mye kjedelig som den var ansvarlig. I manuset til talen brukes «ansvar» fjorten ganger. Det er mer enn klassikere som «tillit» (9) og «fellesskap» (12), og så vidt færre enn Støres positive favorittuttrykk «mulighet» (16). «Vi har et ansvar for å ta ansvar», sa Støre, før han slapp mikrofonen i gulvet og gikk av scenen het det om privilegerte Norges lodd i verden. Ett av disse moralske imperativene gjelder flyktninger fra Syria, hvor har Arbeiderpartiet nå trer inn på linje med resten av stortingsopposisjonen. Ap vil ta imot 5000 flyktninger i år, og like mange neste år. AUF-leder Mani Hussaini, som fikk ordet etter Støre, måtte trolig justere manuset sitt, og det var sikkert flere som måtte la rettetasten jobbe overtid. I en tale som inneholdt få nyheter kvitterte partilederen ut en av landsmøtets mest imøtesette konfliktspørsmål før debatten i det hele tatt hadde kommet i gang. Landsmøtets bifall var høylytt og langvarig.
Jubel ble det også for talens best konstruerte applauslinje, da Støre snakket om endringene i arbeidsmiljøloven. «Det mest midlertidige i forslaget om midlertidige ansettelser er forslaget selv. Vinner vi i 2017 fjerner vi det vedtaket!», sa Støre, med et talende utropstegn. Det var et av få konkrete spark på leggen til de sittende regjeringspartiene. Deres andre ugjerninger ble stort sett omtalt i generelle vendinger.
Her var ellers «by og land, hand i hand», «det norske vi», «jobb nummer en er arbeid til alle» og andre historiske munnhell som innkapsler hva Arbeiderpartiet mener at Arbeiderpartiet skal være. Det er gode dager for partiet nå. For første gang siden jeg fikk stemmerett tør partiet tro på muligheten for valgseire i Bergen, Oslo og andre storbyer, og de nasjonale meningsmålingene har en stund ligget rundt 40 prosent. «Gode målinger er ikke uttrykk for takknemlighet – det er uttrykk for tillit og forventning», minnet partilederen delegatene på. Mot slutten av talen ba han alle partiets ordfører- og, for å sikre at ekstra mange reiste seg fra stolene- varaordførerkandidater om å reise seg. «Dere er litt av et syn!», skrøt Støre. Det var det i hvert fall for de av oss som så opptrinnet på TV: Vi så bare en liten gjeng, bokstavelig talt en ganske liten del av et lovet syn. De neste fire dagene er det dem det handler om. Snart er det deres tur til å ta ansvar.