Desemberkalenderen: Kjempedyr moro

Da Jørgen og jeg ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i år, for 2011 har ikke vært noe godt år. Men bortsett fra det er Desemberkalenderen tilbake med samme formål som sist; å se tilbake på kulturelle og politiske fenomener fra året som snart er over. I dag: Monarkiet.

______________________

Jeg bryr meg mer om kongefamilien enn deg. Kanskje ikke på den måten, hvis du er en sånn som er opptatt av kjoler og juleplater og nasjonal sammenhengskraft og sånt. Men jeg synes kongefamilien er viktigere enn det du synes, for jeg synes den er udemokratisk, gammeldags ræl. Jeg ser helst at de takker for seg ved nyttår, og får seg vanlige jobber og skattebyrder og lisenskrav og barnehageplass. Du som leser dette, synes kanskje det samme. Men ikke like sterkt som meg. Du mener sikkert at de gjør en «god jobb», at vi har en «flink konge», at sønnen hans er «enda bedre» og at en folkevalgt president er fysjom fordi du for argumentets skyld har bestemt at det kommer til å bli «Carl I. Hagen».

Niks. Kongerekker er tull. Ikke dermed sagt at de ikke er står for strålende underholdning i blant – ordspråket «å more seg kongelig» finnes for en grunn. Se bare på Sverige, hvis udugelige regent har brukt mesteparten av året på å prøve – og mislykkes – på å forklare seg ut av diverse saker med prostituerte. Eller se på Danmark, hvis lengesittende monark Margrethe snart feirer 40 år på tronen. Der har dronningen fått en generøs jubileumsgave fra de folkevalgte i København, bestående av…servietter – som hun har laget selv – til førti tusen kroner. Der er selv ikke den nye regjeringen på hennes side; da hun kom for å åpne Folketingets høstsesjon etter valget, nektet flere regjeringsmedlemmer å reise seg, slik man nå en gang skal når gamle mennesker kommer inn på bussen dronningen er på besøk. (Det var en «feil», sier statsminister Helle Thorning-Schmidt). Dessuten må hun leve med at regjeringspartiet Radikale Venstres nestleder Zenia Stampe vil legge ned hele greien. Kongehuset, altså. Ikke nasjonalforsamlingen.

I Norge har kongehuset vært flinke i år, ferdig med det. Kong Harald var dyktig til tusen etter 22. juli. Men de burde slutte å spille inn juleplater. Og mediene burde puste med magen neste gang noen får krigskorset. Det er Krigskorset som er viktig, ikke kongen.

Så er det Storbritannia, da. Eller forresten, nok om det. Vi har skrevet om det tidligere i år. Jeg står inne for at selvbevisste godhetsindustripåhitt som LiveAid er verre enn et kongelig bryllup. Men årets største kudos går til Nobelprisvinner i litteratur, svenske Tomas Tranströmer, som sa nei til middag med sine kongelige for i steden å se på luciatoget på sitt lokale bibliotek. Ta hintet, folkens. Fredelig jul.