Hordaland Arbeiderparti har gått inn for at Norge, sammen med andre land, må gå inn for økonomisk boikott av staten Israel.
27.desember 2008 gikk Israel til angrep. Målet var den palestinske islamistiske gruppen Hamas. Gjennom tre ukers krigshandlinger drepte Israel 1205 palestinere. 410 barn. 5300 palestinere ble såret. 1631 barn.
I media fremstilles det som om ungdommen i Arbeiderpartiet endelig har fått viljen sin. Det bør være liten tvil om at ungdomsbevegelsen har stått på for at fylkespartiet skal gå inn for forslaget om økonomisk boikott av Israel. Men det er fullstendig misforstått å fremstille dette som et ungdomsfenomen. Med nesten ”kupp-lignende” tendenser.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre er tydelig på at han mener boikott ikke er riktige måten å tilnærme seg situasjonen. Han om det. Jeg har den dypeste forståelse for at Støre som utenriksminister ønsker å ha friheten til å lede Norge inn som en part som kan skape dialog mellom Palestina og staten Israel. Og jeg ser at en økonomisk boikott i så henseende ikke nødvendigvis passer inn i diplomatiets handlemåter.
Fylkeslaget i Hordaland er uenig, og et klart flertall på årsmøtet viste dette gjennom politiske vedtak. Det var både unge, voksne og gamle ringrever som sluttet seg til forslaget.
Det er viktig – og riktig – at Israel får tydelige signaler nå. Det bør være bakteppet i fremtidige fredsforhandlinger, om Norge skal være en sentral part i dette, at det får konsekvenser for staten Israel om man ikke stopper krigshandlingene mot – og okkupasjonen av – palestinerne. River muren, stopper bosettingene på palestinsk område.
Det bør være liten tvil om at sentrale israelske politikere får med seg at det er delte meninger i det norske Arbeiderparti omkring økonomisk boikott. Selve debatten kan ha større effekt enn hva en boikott faktisk vil ha.
Man kan mene mye om boikott. Se mot Irak, og vurdere om boikotten mot det Saddam-styrte Irak hadde ønsket effekt – om enn det hadde noe form for effekt i det hele tatt. Jeg mener det stiller seg helt annerledes i forhold til Israel. Først og fremst fordi Israel, tross alt, har en demokratisk valgt politisk ledelse. Og jeg er overbevist om at en økonomisk boikott mot Israel ikke vil ramme befolkningen, men regjeringen. For i det demokratiske Israel, så er det befolkningen som velger sine politiske ledere. Det er befolkningen som har valgmuligheten til å velge en regjering som kan vise en annen, tydelig, fredelig, politisk retning.
Israels måte å gå frem på nå vitner om en stat som altfor lenge har fått ture på uten frykt for konsekvenser.
Det skulle bare mangle at man støttet forslag om økonomisk boikott av Israel. For realiteten er, at dette er en kamp for å redde palestinske liv.
I den forstand er boikottviljen ikke et ungdommelig fenomen. Men en tydelig protest.
Nå har jeg registrert meg på <a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/f9ae38fec5234d20fa2a80367225e7b4a6520af3″>Bloggurat</a>.