Da Ellen Page sto fram som lesbisk i en tale til Human Rights Campaign på fredag, ble hun i all hovedsak mottatt med ros og godord fra alle kanter i mediene. Den rørende talen handlet om hennes egen ut-av-skapet-prosess – «I am tired of hiding, and I am tired of lying by omission» – men også om hvor hvor viktig det er for folk som sliter med legningen sin å vite at det finnes andre lesbiske og homofile der ut som lever lykkelige og trygge liv. Dette er dagsordenen til HRC, og budskapet gikk naturligvis rett hjem hos forsamlingen.
Likevel var det i noen kroker av internettet mulig å spore visse kritiske røster. Rykter om Ellen Pages seksuelle legning har versert i årevis, og nettstedet Queerty – en av internettets bedre besøkte kiilder til LHBT-nyheter og –sladder – presenterte nyheten under overskriften «Ellen Page Comes Out As Lesbian To No One’s Surprise». Den korte meldingen gir til kjenne beundring for det hun har gjort, men det er likevel noe i selve grunnpremisset som plager meg.
Jeg har tidligere skrevet om «glass-skapet», et uttrykk skapt av journalisten Michael Musto for å beskrive kjendiser som «alle» vet er homofile eller lesbiske, men som unngår å stå fram gjennom å ganske enkelt nekte å bekrefte rykter. Musto mener dette er en form for hykleri, og Queerty legger seg ofte på samme linje. Så også her. Formuleringen om at det er alt annet enn overraskende insinuerer at Ellen Page endelig har kommet til en konklusjon som «alle» andre var i stand til å trekke for lenge siden, nærmest som et slags «velkommen etter» til personen dette faktisk dreier seg om.
Jeg har aldri helt forstått denne holdningen, og jeg synes den er arrogant. Vi så gjentatte eksempler på det samme da Anderson Cooper sto fram som homofil i 2012, eller da Jodie Foster sto fram som lesbisk under Golden Globe-utdelingen i fjor. Jeg er en like stor tilhenger som alle andre av at kjendiser står fram. Det kan gjøre livet lettere for dem personlig når de ikke lenger trenger å bekymre seg over ryktene, og åpenheten har den positive bieffekten at den sender et signal om toleranse til unge mennesker som kanskje sliter med sin identitet. Men med mindre vi snakker om politikere som begrenser andre menneskers rett til å leve sine åpne og fullverdige liv samtidig som de selv lever i skapet, har jeg stadig problemer med å forstå hvilken rett alle vi andre har til å moralisere over mennesker som ikke er klare til å stå fram.
Som jeg var inne på i forbindelse med Anderson Cooper, kan det finnes svært mange grunner til at en person velger å ikke stå åpent fram, og kanskje enda flere når man vet at det å stå fram kan vekke stor offentlig oppmerksomhet. Folk som selv har stått fram som skeive vet mer enn andre hvordan det er å ta dette steget, men situasjonen er likevel unik for hver enkelt. Det er for eksempel ikke gitt at det framstår som enklere for en person som kommer fra et liberalt miljø å stå fram, ettersom vi ikke vet noe om hva hun eller han selv tenker, verken om sin egen legning eller om omgivelsenes mulige reaksjon. Jeg kan ha mine personlige synspunkter på hvorvidt det er klokt av folk å holde seg i skapet for enhver pris, men jeg kunne ikke drømme om å kreve at en person må stå fram*. Det har en tendens til å provosere folk som vil bevise sin egen toleranse gjennom å erklære at det ikke burde bli betraktet som noen stor sak hver gang en kjendis kommer ut av skapet, men jeg vil insistere på at det alltid er en modig handling. Både overfor deg selv, og overfor alle rundt deg. Kanskje kommer vi en dag dit hen at det å stå fram i seg selv framstår som en overflødig handling, men veien dit er uansett ennå lang. I mellomtida er det all mulig grunn til å gi støtte til profiler som Ellen Page eller det åpent homofile amerikansk fotball-talentet Michael Sam.
Til slutt om hvordan Ellen Page fortalte det på. Det finnes ingen riktig eller gal måte å stå fram på, og jeg blir like glad som alle andre hver gang jeg ser en kjendis som står fram i en tilfeldig Twitter-melding, men det står respekt av at Page nå er så selvsikker at hun velger å erklære det fra talerstolen hos Human Rights Campaign. Hun er klar til å være et eksempel og et forbilde, og det var helt tydelig et gjennomtenkt valg. Du kan se av videoen at hun var nervøs, men underveis i talen fikk hun en respons fra publikum som både rørte henne og gjorde henne tryggere. Jeg tror mange som ser klippet og som har kjent på den samme usikkerheten, kan føle at det å være seg selv nå blir litt lettere å bære.
_____________
* Om jeg ikke nødvendigvis vil tvinge dem ut av skapet, så forbeholder jeg meg likevel retten til å være avmålt i min beundring for blant andre Ken Mehlman. Mehlman var partileder da republikanene gikk til på et grunnlovstillegg mot homoekteskap i 2004. Han kom ut av skapet i 2010, og har senere blitt en viktig stemme for homofiles rettigheter i det republikanske partiet.