Dette årets Oscar-utdeling er av langt de fleste ansett som nokså kjedelig – ikke fordi de nominerte er dårligere eller kjedeligere enn ellers, men fordi det meste virker nokså avgjort på forhånd. Du finner få som mener noe annet enn at Jeff Bridges vil vinne mannlige hovedrolle for Crazy Heart, Mon’ique har hatt den ene hånden på kvinnelig birolle (Precious) i lang tid, og Inglorious Basterds-skuespilleren Christoph Waltz har fått så mange priser gjennom den laange prisseremonisesongen at hans birolle-Oscar også virker greit. Godt nok er det noe usikkerhet knyttet til om Avatar eller The Hurt Locker stikker av med hovedprisen, og Meryl Streep (Julie & Julia) og Sandra Bullock (The Blind Side) har delt søsterlig på godene gjennom vinteren, men det meste virker likevel lukket og låst. Da sitter seeren og fantasten igjen med to alternativer:
1. Å handikappe de som ikke nådde opp.
Tidlig i løpet, før noen hadde sett den, var forventningene store til Rob Marshalls første seriøse Oscar-forsøk siden den uventede hiten Chicago. Hans Nine kunne skilte med et nesten parodisk sterkt skuespillerfelt, sett med Oscar-øyne: Daniel Day-Lewis, Nicole Kidman, Spohia Lauren og Marion Cottilard hadde alle vunnet Oscar-statuetter tidligere, og med sin Fellini-pastisj, storslagne musikalfølelse og starpower var den regnet som noe å, vel, regne med. Synd da, at traileren var elendig, filmen nesten like dårlig og kritikermottagelsen laber. Resultatet: Penelope Cruz eneste relevante nominasjon, for birolle. Clint Eastwoods tungnemme Invictus led samme skjebne, på tross av Oscar-vennlig tema (rasepolitikk, Mandela, sport) og karakterskuespillere akademiet liker (Morgan Freeman, Matt Damon). Tom Fords estetisk utsøkte A Single Man var lenge ryktet å få en av de ti plassene i beste film-kategorien, men sprikende presseomtale gjorde at Colin Firths hovedrolleprestasjon blir eneste tunge nominasjon (hadde det ikke vært for Jeff Bridges, kunne han fort vunnet, mener New York Magazines Mark Harris). Og Peter Jacksons Alle Mine Kjære, selvsagt: Tidligere Oscar-belønnet regissør, stemningsfullt drama og fine skuespillere til tross – filmen ble sendt inn i obskuriteten av kritikerne. At Peter Jackson, Rob Marshall og Selveste Clint Eastwood blir vraket – og selskapet valgte å vente med Martin Scorseses Shutter Island til etter at nominasjonsfristen gikk ut – gjør at navnene som mangler er nesten like interessante som dem som finnes med.
2. Har du ikke noe å se opp for – sørg for å ha noe å se på
Oscar-showet produseres dette året av Adam Shankman, koreografen som blant annet regisserte sjarmbomben Hairspray. Hans Twitterkonto har glødet med entusiastisk informasjon i oppløpet mot kvelden, og selv om prisene ikke ser ut til å by på de store overraskelsene, har han gjort sitt beste for å holde interessen oppe. Etter devisen om at man må sørge for å ha noe spennende å se på hvis man ikke har noe spennende å se etter har han invitert Twilight-stjernene Taylor Lautner og Kirsten Stewart til å dele ut priser, det blir 69 dansere på scenen i avslutningsnummeret, og Meryl Streep skal synge. Da får det bare være at Sascha Baron-Cohen neppe får lov til å gjøre narr av Avatar fordi James Cameron ikke har humor.