Stein Erik Hagen har de siste fire årene hatt et inderlig og enormt problem med at Norge styres av en rødgrønn regjering. Ledet an av sosialdemokrater og sosialister. Noe Hagen har sammenlignet med øst-europeisk kommunisme, eller sitat: ”Kommunist-staten Norge”.
Først og fremst har Stein Erik Hagen hatt et problem med skattepolitikken til den rødgrønne regjeringen. Hovedårsaken til at han nå tar med seg skattekisten og flytter til Zürich skal være at han misliker formueskatten. Samtidig har han et problem med følelsen av å være ”persona non grata”. Selv om han, etter egen mening, er bedre enn den gjennomsnittlige nordmann – gjennom den skatten han har betalt, ved å skape arbeidsplasser og sine bidrag til veldedighet og forskning (…)
Stakkars Stein Erik Hagen. Stakkars.
Men, før vi alle inntar krabbestillingen og tar til tårene så kan det være greit å rippe opp i hvorfor Hagen føler seg som ”persona non grata”.
I 2005 bestemte Stein Erik Hagen seg for å donere penger til alle de borgerlige partiene, KrF, Venstre, FrP og Høyre. Til sammen 1,9 millioner kroner. Høyre fikk det største bidraget (1.125 millioner kroner). Han fryktet nyforelskelsen mellom Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen (LO) før stortingsvalget samme år. Og han fryktet mulighetene for at en rødgrønn regjering skulle overta landet etter KrF, Venstre og Høyre – som på det tidspunktet styrte landet.
Hagen fryktet skattepolitikken som en ny regjering ville innføre. Selv ikke nype-te og varme, lodne, badekåper klarte å dempe marerittene om en rødgrønn regjering ved makten. Stein Erik Hagen bare måtte, måtte, blande seg inn i norsk politikk. Både med penger og sterke meninger.
Dette bekreftet at en av Norges rikeste ga penger til de borgerlige partiene, for å påvirke hvilken skattepolitikk regjeringen skulle føre.
Sammen med Rederiforbundet og rederne som bidro med til sammen 1,7 millioner kroner, så utlignet Hagen (samt en liten flokk med skatteflyktninger) hele bidraget som LO ga til Arbeiderpartiet, ved å spre pengene sine på de borgerlige partiene.
Men, dette var ikke nok for Stein Erik Hagen. I en serie med merkelige utspill i media, så har Hagen i perioden 2005 til 2009 blant annet anbefalt rikfolket å stemme taktisk på Venstre, for å sikre at partiet kom seg over sperregrensen. Sammen med Christer Sveaas så dolket Hagen partiet Høyre i ryggen.
Om dette var utslagsgivende, vet jeg ikke. Men Venstre fikk sitt beste valgresultat siden 1969 og partiet fikk inn 10 stortingsrepresentanter.
Taktisk, for Venstre, så var sikkert Hagens anbefalninger riktige. Men for Høyre, partiet hvor han har bakgrunn som formann i økonomiutvalget, så ble 2005 et katastrofevalg med 14,1% i oppslutning og en reduksjon på 15 stortingsrepresentanter fra valget i 2001.
De siste fire årene så har Stein Erik Hagen vært like plagsom for Høyres partileder Erna Solberg, som bergenseren og sentralstyremedlem i Høyre, Herman Friele. Med sine gjentatte utspill om at Høyre vil bli et mini-parti under Solberg ledelse, så har rikfolket sparket beina under Erna Solberg.
Stein Erik Hagen beskrev det slik: I dagligvarebransjen hadde vi noe som het det svarte hullet. Oppi der havnet alle kjedene og butikkene som ikke greide å vinne kampen om kunden (…) Høyre er på vei ned i dette hullet. Sjanseløse (…) Hullet er bunnløst.
Det var liten tvil om at Hagen, tett fulgt av Ola Mæle (mannen bak klesmerket Bik Bok!), mente at Per-Kristian Foss var rette personen til å overta den synkende Høyre-skuten.
– Ola Mæle som for øvrig betalte 200 kroner i skatt i 2006.
Stein Erik Hagen fulgte opp sine penible utspill i media, og da snakker jeg altså ikke om saken hvor han stolt forteller at han sender skjortene sine med fly til Storbritannia, for å få skiftet skjortesnippene (-og samtidig argumenterer med miljøgevinsten i dette).
Neida, da mener jeg for eksempel saken om Hagens beregninger av hva den formuende familien hans bidro med i skatteinntekter til statskassen. Han hadde sørget for å ta utgangspunkt i statsminister Jens Stoltenbergs innbetalte skatt. Og fått frem summen av selvtilfredshet: Hagens familieformue betalte inn 1.763 ganger mer enn Stoltenberg!
Ergo er mor Nille en sten?
Det at Stein Erik Hagen nå melder seg ut av det norsk samfunnet kan man ha en ignorerende innfallsvinkel til, men også føle på med en viss grad av tristesse.
Hagen skal ha ros (!) for å ha hatt mot nok til å argumentere for sitt syn på norsk skattepolitikk. Dog uten de dypeste ideologiske forankringer, tvert om – for dette har vært kampen for mer til de som har mest.
Han føler seg nok som en folkefiende. Men for statsminister Jens Stoltenberg så er han så mye, mye mer: Han er den perfekte motstander, for å få frem –og vise, de politiske skillelinjene mellom den rødgrønne regjeringen og de borgerlige partiene, tett fulgt av rikfolket.
I en tid hvor politikken preges av populisme og tåkeprat, så var Stein Erik Hagen bare en lissepasning unna, og et nydelig mål for Stoltenbergs tydelige budskap om hvilken skattepolitikk Norge skal ha med en rødgrønn regjering.
Det blir interessant å følge hvilke utslag Stein Erik Hagens flyttemelding til Zürich får for den politiske debatten i oppkjøringen til valgkampen. For denne saken kommer til å bli sentral, det er det liten tvil om.
Spørsmålet er hva som blir de rødgrønne partienes retoriske gullkorn. Og hvordan de borgerlige partienes taktiske angrep på regjeringen blir organisert.