Retningsendring?

Svenske Saab gnir seg i hendene for tiden og priser seg lykkelig for den norske rød-grønne regjeringen. Grunnen er at svenskenes lillebror, rike Norge, skal kjøpe kampfly. Nå trodde alle at det kjøpet var avklart. Alle visste at Norge skulle kjøpe Lockheed Martins Joint Strike Fighter (JSF). Særlig når den tidligere forsvarsministeren Kristin K Devold eglet seg innpå den daværende amerikanske defence secretary, hauken Donald Rumsfeld i Washington. Da hun senere bevilget over 100 millioner kroner i året til JSFs utviklingsprosjekt og poserte i klær med det amerikanske flagget, virket denne saken klar.

Men så snudde vinden i fra høyre. Først måtte Bondevik 2-regjeringen gå, og så kom Jens. Selvfølgelig fulgte en del viktige og bra reformer både i skolesektor og barnehagen, men disse har andre skrevet nok om. Ett av Stoltenbergs interessante ministervalg var at Hordalands Anne-Grethe Strøm- Erichsen ble forsvarsminister. Et interessant valg mente noen, andre mente at denne sirlige kvinnen ikke kunne være sterk nok i et mannsdominert miljø. Så feil kunne man ta. Først gjorde hun det klart at de to andre deltakerne i kampen om flykjøpet, Eurofighter Typhoon og Saabs JAS Gripen, fortsatt var aktuelle. Og dette fikk svenskene til å se muligheten. Nå skal det sies at et flykjøp burde det tekniske være avgjørende. Slik er det jo for så vidt. Men det alene er ikke avgjørende.

For det første blir dette flykjøpet den største landbaserte kontrakten Norge noen gang har inngått. Dette betyr også at næringsliv vil ha noe å si, i henhold til servicekontrakter etc. Så skal ekspertene utale seg. Går man i VG og Dagbladets arkiver, finner man en kamp mellom ulike eksperter på dette området; alt fra gamle marineadmiraler til piloter. Skillelinjene i denne debatten gikk mellom det amerikanske JSF eller det europeiske Eurofighter. Det svenske JAS Gripen ble bare foreslått av ”gale” SVere. Likevel er det nå klart at alternativet faktisk står mellom et amerikansk og et svensk valg. Da blir det politikk som avgjør.

Teknisk sett er det stor forskjell på JSF og JAS Gripen. JSF er et teknisk vidunder med stealth-egenskaper og det nyeste av radar- og våpenteknikk. Likevel er JSF en jaktbomber med sterkt utviklede offensive sider. JAS derimot er en multirollefly med gode offensive og defensive egenskaper. Uansett vil begge kjøpene være gode nok for Norge. Valget blir mellom å kjøpe Corvette eller Saab. Så hvordan passer dette inn i partipolitikk?

Ganske enkelt i høyre- venstre aksen. For høyresiden har det alltid vært viktig å holde kontakten med USA og pleie denne. Noen vil kanskje mene at de ønsker å dilte etter. SV og venstresiden i Ap har de siste 20 åra hatt et nesten surrealistisk USA-hat. Alt som kommer derfra er vondt og farlig. Med dette som bakgrunn varslet enkelte i den nye Stoltenberg-regjeringen en ny vind i norsk utenrikspolitikk. Vi skulle stå på kravene, ikke la oss overkjøre av de store vestlige statene og være et fyrtårn i verdenspolitikken. Det ble kanskje ikke den store forandringen med ett unntak: At Norge anerkjente den palestinske samarbeidsregjeringen.

Nå er muligheten til å forandre kurs der igjen. Vi kan frigjøre oss fra den amerikansk dominans og knytte bånd til andre partnere. Eller vi kan velge å stå alene. Her følger et scenario jeg kunne tenke meg. Vi inngår ett energisamarbeid med Tyskland og øker dermed deres interesser i nord. Det betyr også at vi derfor får EU i ryggen når vi forhandler med Russland. Det er viktig med folk i ryggen når man møter en gammel slagbjørn. Samtidig inngår vi industri- og forsvarssamarbeid med Sverige. Allerede nå skal vi ha 100 mann i Nordic Battlegroup, som Sverige leder. Så kjøper vi JAS Gripen. Det billigste alternativet og det trausteste. Samtidig utvikler Sverige og Frankrike et samarbeid som går på neste generasjons førerløse fly. Disse vil bli bygget på en plattform rundt JAS Gripen. Dermed har vi framtidens fly, også. Med dette vil vi være rustet til å stå imot det meste av lufttekniske utfordringer de neste 30 til 40 årene. Dette ville også sikre Norge det beinet vi trenger å ha innefor EU og samtidig som vi fortsatt kan stå utenfor (for de som måtte ønske det).

Man skulle aldri ha trodd at et våpenkjøp skulle bli en mulighet til å virkeliggjøre SVs drøm om å ikke være USAs etterdilter.