Det føltes på sett og vis riktig at musikkåret 2015 skulle starte med bølgekrusningene etter Taylor Swifts storselger 1989, og naturlig avsluttes med at Adeles 25 løftet bransjeøkonomenes panner enda litt høyere. To lys levende millionselgere innenfor tolv måneder er ikke nok til friskmelde noen som helst, men det er nå så uvanlig at det… Les mer »
For de av oss som har levd en stund, og dermed overvært den saktegående oppløsningen av sammensatte gutte- og jenteband tidligere, var sorgen på internettet jevngod med skriften på veggen: En dag i mars forlot Zayn Malik One Direction. Medlemmene bedyret at de ville fortsette som før, mens jeg talte moteksempler på fingrene. Take That… Les mer »
Troye Sivan har vært en populær YouTuber i flere år allerede (jeg skrev om ham i de to foregående årenes desemberkalendre), men etter denne helgen virker det utenkelig at han ikke også er på vei til å bli en av verdens største popstjerner. I dag ble hans fullengdes platedebut Blue Neighbourhood (EMI, 2015) sluppet, og… Les mer »
Det var dette med å utvide horisonten, da. På denne tida for ett år siden bejaet jeg strømmetjenestenes umiddelbarhet og tilgang på uante mengder musikk, samtidig som jeg slo fast at dette ikke uten videre hadde medført at jeg utfordret mine egne smakspreferanser mer enn tidligere. Fasiten for 2014 ligner: Årsbeste-lista er fremdeles overveiende preget… Les mer »
NPRs entusiastiske musikk-kritiker Stephen Thompson er blant dem som, nå som det er tid for oppsummering av året, har påpekt hvilken vanvittig lang hale av viktig 2013-musikk som satte sitt preg på 2014: Pharrell Williams‘ enerverende Despicable Me-låt «Happy» var absolutt overalt til langt utpå våren, til liks med Adele Dazeems «Let it Go», som… Les mer »
Året begynte med en ny runde i en gammel debatt. Charlotte Myrbråten,anmelder i Klassekampens musikkmagasin, påpekte noen blinde flekker på den musikkinteresserte finansmannen og selverklærte autoriteten Torstein Selviks seineste kanon-liste i Dagens Næringsliv. Temaet denne gangen var debutalbum, og Selviks liste manglet både kvinner og R&B. Slike øvelser er interessante som underholdning, men de kan… Les mer »
Forrige gang vi kikket i krystallkula med Jesse McCartney var i august 2012. Som skuespiller og låtskriver har han vært noen av en guilty pleasure for meg helt siden TV-serien Summerland og debutalbumet Beautiful Soul på midten av 2000-tallet, men det var tredjealbumet Departure som virkelig plasserte ham i min personlige popkanon. På tross av… Les mer »
I Coen-brødrenes nye film møter vi kunstneren som veldig sur mann. Den ambisiøse musikeren Llewyn Davis, protagonisten i Joel og Ethan Coens nyeste dramakomedie, mener selv at han burde bli elsket av folkscenen i New York. Han mangler penger, har ikke noe sted å bo og lever på den tynnslitte godviljen han har igjen hos de få menneskene… Les mer »