Bergensavisen publiserte 27.august en måling som viser at Høyre er Bergens klart største parti med en oppslutning på 40,6%. Dette kan bli starten på slutten for byrådet Mæland II.
I en artikkelserie som jeg kaller “Udsigter fra Ulriken” spiller jeg opp til debatt. Først ut, var en titt på KrF i Bergen. Lovnaden fra undertegnede var at neste artikkel skulle handle om Arbeiderpartiets muligheter. Men denne artikkelen blir mer hendelsesbasert med bakgrunn i siste lokale meningsmåling.
Forsiden til avisen var underlig nok preget av det Bergensavisen mente var en katastrofemåling for Arbeiderpartiet. Dette er bare tøv. Partiet lander på 23,3% på målingen, mot 23,9% i oppslutning ved lokalvalget i 2007. Arbeiderpartiet holder altså stand. Selve artikkelen var heldigvis noe mer balansert (lenken refererer til en kortversjon av saken som var i papiravisen).
Men, i forhold til stortingsvalget i 2009, så taper Arbeiderpartiet markant. Da fikk Jens & co 31,6% i Bergen. Et svært godt resultat for øvrig. Valget i 2009 viser potensialet til Arbeiderpartiet, her i byen mellom de syv fjell. På tross av monstermast-krise og enkelte representanters sviktende tro på eget parti.
Målingen til Bergensavisen har et spesielt interessant moment. Arbeiderpartiet i Bergen taper på denne målingen mindre enn regjeringen, som kun får 20,3% oppslutning om det var stortingsvalg. Det er et trendskifte verdt å merke seg.
Velgerne straffer regjeringen knallhardt, men viser tålmodighet med lokalpartiet og venter på at Arbeiderpartiet i Bergen skal levere varene.
Samtidig kan de tydelige signalene fra Arbeiderpartiet i forbindelse med saken om skolebruksplanen ha en lokal positiv effekt. Partiet har utfordret byrådet høyt på banen mot skolenedleggelser og gjentatte utsettelser av nye skolebygg. Byrådet har skissert 13 mulige skolenedleggelser. Få saker skaper så sterkt lokalt engasjement som kampen mot skolenedleggelser eller løftebrudd.
For KrF og FrP er Bergensavisens måling en total katastrofe. Spesielt FrP er i fritt fall, og sammen med KrF så henter de absolutt ingen gevinst av å være i byråd. Det er oppsiktsvekkende at KrF har hatt bybanebyråden i to bystyreperioder, men at Høyre henter velgernes gunst for det fantastiske kollektivprosjektet bybanen. Dette forsterker det inntrykket jeg har av at KrF er nødt til å vurdere om partiet bør ta neste bystyreperiode i opposisjon for å lappe sammen sårene etter to perioder i posisjon.
FrP får svi for å ha finansbyråden i Bergen som på sikt vil måtte forsvare og forklare omfattende kuttpakker for å få på stell en kommuneøkonomi som viser røde tall.
Høyre vil også ha en utfordring ved å forklare eventuelle fall på målingene fremover. Om Arbeiderpartiet på sikt leverer bedre resultater og Høyre går fra 40-tallet til 30-tallet, så kan det sette seg et inntrykk av at Høyre endelig får en reell utfordrer. Sterke motpoler mellom høyre-venstreaksen vil gi klarere politiske skillelinjer. Erfaringsmessig kan man forvente noe økt valgdeltagelse, som beviselig Arbeiderpartiet tjener på.
Målingen åpner det politiske landskapet i Bergen totalt. Min spådom er at etter valget i 2011 så vil alle kort måtte stokkes på nytt. Partiene vil i valgkampen ha et klart budskap om at de kan samarbeide med (nesten) alle.
Arbeiderpartiets oppgave nå blir å meisle ut god politikk for bergenserne. Stable på beina et solid lag med politikere som har tro på valgseier lokalt på tross av nasjonal motgang. Partiets muligheter vil jeg utbrodere i min neste artikkel i serien ”Udsigter fra Ulriken (Del 3): Aldri undervurder Arbeiderpartiet.”
– Udsigter fra Ulriken refererer til Bergens bysang.
Tilbakeping: Udsigter fra Ulriken (Del 3): Aldri undervurder Arbeiderpartiet.