I Bergen i dag klokken 17.00 tar jeg på meg skjerfet, nok en gang, for å markere og vise min sympati med et Palestina som er under israelsk okkupasjon.
Konflikten mellom Israel og Palestina har blitt intensivert i desember. Vi skriver 29.desember og Israel gjør seg klar til å rykke inn med bakkestyrker på Gazastripen.
Det blir blodig.
– Og jeg undres over at verdenssamfunnet gjerne fordømmer de israelske angrepene, men i realiteten så er ikke denne form for å dømme Israel noe annet enn lett politisk pirking.
– Og jeg lurer på om USA hadde tatt avstand til Israels krigshandlinger om det ikke var en Bush som var president, men en Obama?
Neppe.
Obama har hatt en åtte minutter lang samtale med utenriksminister Condoleezza Rice om de israelske bombe- og rakettangrepene mot mål på Gazastripen.
Natt til mandag bombet israelske kampfly lokalene til den palestinske sentraladministrasjonen og universitetet i Gaza. Også i disse bombetoktene ble flere barn drept.
Målene er bevisste. Israel vet hvor og hva de bomber. (Etter israelsk mening- terrorister).
Det er i høyeste grad med USA sin velsignelse.
Man kan mene mye og mangt om Hamas. Men jeg slutter meg til Kåre Willoch uttalelser til BT:
”Dobbeltmoralen er deprimerende. Først forlanger Vesten valg i Palestina. Når Hamas så vinner valget, nekter de å snakke med dem. Det viser at Vestens snakk om demokrati bare er ord.”
– ”For at Israel skal snakke med Hamas, trengs det et langt kraftigere språk fra USA, og EU…”
Inntil da så er Hamas-topp Ismail Haniyehs brev til det palestinske folk det tydeligste tegn og kraftigste språk på at konflikten vil fortsette:
– ”Vi vil ikke forlate vårt land. Vi vil ikke heise hvite flagg. Vi vil ikke knele”.