1054 dager med krig.

Politiske ledere som velger krigsretorikk er vi ikke ukjent med. Men det hører til sjeldenhetene at krigserklæringer faller på norsk jord. Bergen er i krig mot Norge.

Den 29.februar 2008 gikk Bergens byrådsleder, Monica Mæland, til krig mot regjeringen. Det var i anledning debatten om at Vestlandet (Bergen) styres fra Oslo. Sett med et ironisk blikk, så kan man vel gjerne påpeke at det tok lovlig lang tid før det gikk opp for vestlendingene at det er i Oslo makten ligger. Konge, storting, regjering – tross alt.

– Denne artikkelen er en oppfølger til artikkelen min Vestlandet ut av Norge! – fra februar 2008.

Bergens øverste politiske leder, Monica Mæland, følte seg møtt av en mur av taushet. Furten og forsmådd, konstaterte byrådslederen at regjeringen ikke ønsket å møte henne til samtaler. Kun radiodebatt. Daværende forsvarsminister og tidligere byrådsleder, Anne-Grete Strøm-Erichsen, svarte med Ring meg, Monica!  Rikspolitikeren og statsråden uttalte at hun i sin tid i regjering ikke hadde fått en eneste telefon fra Mæland.

Nå vil ivrige lesere gjerne påpeke at det er en naturlig årsak til kommunikasjonskrøllet mellom Bergen og regjeringen. ”Har de prøvd Facebook?” – er et betimelig spørsmål. (Nei, de har ikke prøvd Facebook). Vår tids viktigste redskap for å bygge nettverk og kommunisere med dem vi akter og forakter.

Siden denne skuddårsdagen i 2008, har Bergen vært i krig med regjeringen. Skuddår er normalt hvert fjerde år i følge den gregorianske kalenderen. Neste år ut er 2012. Vi er alle kjent med hva som skjer da. Endetid. I følge Maya-indianerne.

1054 dager med krig har bergenserne vært utsatt for. Byrådsleder Monica Mæland har unngått en krigstaktikk som har påført Høyre krigsskader i Bergen. Derimot har hun utplassert en rekke retoriske snikskyttere langs utbryterrepublikkens geografiske grenser.

Hver gang regjeringen har sendt en brevdue inn i Mælands territorier, har denne blitt skutt ned med skarpt. Om statsminister Jens Stoltenberg sprader sprekt ned fra Stoltzen og forteller om regjeringens investeringer, får han kjapt kappet av pekefingeren – i håp om at han mister retningssans og aldri kommer tilbake igjen. (Selv om regnestykket til statsministeren viser 14523 millioner kroner investert i Vestlandets fremtid).

Når våre stortingsrepresentanter (også kalt Hordalandsbenken) kommer fra eksil og mener noe på egne hjemtrakter som strider mot Mælands krigsmanifest, deporteres de raskt ut igjen. Med klar advarsel om ikke å blande seg inn i lokalpolitikken.

Regjeringens weakest link, Senterpartiet, er ofte hovedmålet til Monica Mæland. Der treffer hun spikeren hardest på hodet. De grønne (små skjønne) fra gaukesyre-partiet har sentrale posisjoner i regjeringen, enten det gjelder kommunalpolitikk eller samferdsel. Her kan hun lett spille ut sine krigsretoriske kort mot sentralmakten.  Smak for eksempel på følgende sitat: ”Hva skal vi egentlig med samferdselsdepartementet?” (Les Magnhild Meltveit Kleppa)  Eller hva med: ”Navarsete kan heller ikke ha fulgt særlig godt med verken på TV eller i aviser. Det er jo synd.”

”Pengene gikk rett vest” – skrev Adresseavisen i oktober 2010 etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Vestlendingene får i følge avisen over 1,5 milliarder mer å rutte med i 2011. Trønderne, derimot, knappe 250 millioner mer.

Ta også en titt på Jens Stoltenbergs liste over investeringer i Vestlandets fremtid:

–          Nytt barnesykehus 700 millioner

–          Gulatingbygget 195 millioner

–          Haakonsvern 780 millioner

–          Statsarkivet 178 millioner

–          Bybanen 1,23 millarder

–          Vossepakko 220 millioner

–          Hardangerbrua 2,6 milliarder

–          Odontologibygget 780 millioner

–          Høyskolen i Bergen 2,24 millarder

–          Mongstad 5,2 milliarder

–          Nybygg NHH 400 millioner

Det er godt mulig at en slik liste ikke når forbi byrådsleder Monica Mælands skylapper. Er man en rød klut, så er man en rød klut. Liksom. Og dypere graves skyttergraven. Hardere blir det retoriske skytset. Mer og mer urimelig og uanstendig blir det å føre krig i en tid hvor Europa kjenner den beske smaken av finanskrise og mange av verdens land rammes av ekte krig.

Det er nok nå, Monica Mæland. Heis det hvite flagget, og du skal få min respekt.

La oss få Bergen inn i fredstid igjen. Kanskje er det plumpt, men det føles riktig å sitere Ghandi, i håp om å lirke frem pasifismen i bergenserne . Fredskjempernes moralske kode, trinn 2: ” Følg ikke noen som helst ordre gitt i opprørthet eller sinne.”

Det er på tide å avvæpne byrådsleder Monica Mæland. I en fredelig folkereisning mot krig.