GOP ’12: The Fox News primary, revisited

Mange antagelser viste seg seinere å være feil da jeg i november 2010 skreiv om det såkalte Fox News primary. Tesen, via den løse kanonen Dick Morris, var at flere kandidater kunne komme til å styre unna en tradisjonell mediestrategi i den forestående republikanske nominasjonsstriden, og istedet trekke seg tilbake til ekkokammeret og først og fremst opptre på de konservative velgernes favorittkanal. Jeg uttrykte riktignok skepsis til Morris’ forestilling om at denne TV-valgkampen kunne erstatte tradisjonell velgerpleie, men ga ham også delvis rett. De den gang ferske eksemplene Sharron Angle (Nevada) og Christine O’Donnell (Delaware) ga dessuten en viss grunn til å tro at det kunne fungere et stykke på vei (begge tapte i november).

Nå veit vi bedre. For det første undervurderte Morris hvor altoverskyggende interessen for den republikanske nominasjonen kom til å bli. Med Kongressen i permanent stillingskrig har alle politiske nyheter kommet fra den republikanske valgkampen. For det andre tok han ikke – og dermed heller ikke jeg – høyde for at endringene i valgkampfinansieringsregler kom til å endre hvordan valgkampen ble seende ut. Og for det tredje har de fleste kandidatene, mye som en konsekvens av at Mitt Romney har et overtak når det gjelder penger og organisering, måttet benytte seg av den tradisjonelle valgkampstrategien som Morris spådde en sakte død.

Men hans spådom viste seg delvis riktig på to interessante måter. For det første skal han få et halvt poeng for fokuset på at TV-mediet endte opp med å bli viktigere i denne nominasjonsstriden enn noensinne tidligere – det begrenset seg bare ikke til Fox News. Det har avtatt litt etter at statene faktisk begynte å stemme, men når det gjaldt å sjalte ut konkurranseudyktige kandidater, og ellers om hvem som var i med- og motvind, har TV-debattene neppe noen gang vært mer toneangivende. Tim Pawlentys kampanje tok alvorlig skade av at han backet ut av sitt planlagte Obamneycare-angrep på Mitt Romneys helsereform i en debatt i juni. Michele Bachmanns kampanje hadde mange andre problemer også, men ble knappest hjulpet av at hun brakte autisme inn i et angrep på Rick Perrys vaksineringsprogram som Texas-guvernør. Det skjedde riktignok ikke i selve debatten, men ble brakt på bane umiddelbart etterpå. De første hullene i Herman Cains ’9-9-9′-plan ble avslørt i debatter; Newt Gingrichs løft ble hjuipet av hans konstante harping på medienes konfliktorientering, og Rick Perrys ‘oops moment‘ er noe for TV-historien. Du skjønner tegninga.

Men særlig en kandidat har tatt Morris’ opprinnelige spådom til seg: Tidligere Massachusetts-guvernør Mitt Romney. Mens motkandidatene, tidligere Pennsylvania-senator Rick Santorum, tidligere speaker Newt Gingrich, og kongressrepresentant Ron Paul, begjærlig har grepet enhver anledning til å stille opp på politiske debattprogrammer, har Romney gjemt seg for pågående TV-journalister så godt det har latt seg gjøre. Med et par unntak. Etter å ha blitt trukket fram av Chris Wallace, programleder for debattprogrammet Fox News Sunday, som den eneste ledende kandidaten som hadde nektet å stille opp til et kandidatintervju, ble han etter hvert tvunget til å takke ja. Men han forholder seg stadig kun til Fox. Søndag var han gjest på samme program igjen, hos gjesteprogramleder Bret Baer, i en ganske tam seanse. Han nekter fortsatt å la seg utspørre på NBC’, CBS’ eller CNNs tilsvarende programmer.

Det verserer flere teorier om hvorfor Romney har valgt denne strategien. Selv tror jeg det handler mest om å ha kontroll over budskapet. Erfaringen fra 2008, da han gjorde seg tilgjengelig for enhver reporter med mikrofon, fristet ikke til gjentagelse, og et stykke på vei oppfattet han det kanskje som privilegiet til en frontrunner å selv velge sin medieeksponering. Men heldigvis har ikke Fox News bare tatt på Romney med silkehansker. Romney er en disiplinert mann, men etter et intervju for noen måneder siden, hvor han hadde virket tverr og frustrert over spørsmålene, lot Fox-intervjuer Baer det i ettertid komme ut at Romney syntes intervjuet hadde vært ubehagelig og ubalansert. Det hører med til historien at noe av det Romney reagerte på var at han ble spurt om likhetene mellom sin egen helsereform i Massachusetts og Obamacare. Det kan knappest kalles verken et irrelevant spørsmål, eller et bakholdsangrep. Hvis Romney ikke er beredt til å svare på den slags åpenbare ankepunkter, har han ingenting i frontrunner-rollen å gjøre.

Har det noe å si at Romney isolerer seg hos Fox News? Kanskje ikke. Han må uansett svare på spørsmål fra andre typer journalister, og alle valgkampopptredener blir tatt opp på bånd og video, og har ved flere anledninger stilt ham i forlegenhet. Men imorgen vil han igjen møte spørsmål om han fortjener statusen som forhåndsfavoritt, når storstaten Illinois holder sitt primærvalg. Romney leder på meningsmålingene, men en Santorum-seier er innenfor rekkevidde. Mitt forsiktige tips er at utfallet blir som i blant andre Michigan, nemlig at Romney tar en knapp seier, uten av den grunn å klare å kvele den stadig nagende tvilen om hvorvidt han kan ta grep om de mest konservative velgerne. Det var jo ellers dem han skulle snakke direkte til ved å fokusere sin intervjustrategi så ensidig på opptredener hos Fox News.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*