Desemberkalenderen: Å snakke for sporten

I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2013. I dag: Det er hva du sier som er viktig, ikke hvordan du sier det.

*******

Da basketspilleren Jason Collins sto fram som homofil i mai, trodde jeg dette skulle bli et virkelig gjennombruddsår for skeive idrettsutøvere. Håpet ble ytterligere styrket av at Robbie Rodgers, som hadde tatt pause fra fotballen da han kom ut av skapet, gjenopptok karrieren i sommer. Begge ble mottatt mer eller mindre med åpne armer. Men så ble stille igjen, iallfall fram til Tom Daleys videomeddelelse til verden i begynnelsen av desember. Jason Collins har fremdeles ikke funnet noen ny klubb, og i Europa er fotball forsatt en ett hundre prosent heterofil idrett, om man skal døme etter mangelen på åpent skeive spillere.

Men selv om det går sakte, er det til å håpe at årets modige skapsprengere i det minste har satt i gang en nødvendig samtale om toleranse i proffidretten. En interessant bieffekt av viraken omkring komme-ut-essayet til Jason Collins, var at utøvere fra idrettsverdenens fjern og nær ble bedt om å gi en kommentar. Det fortalte meg at det går framover også her, men dessuten at det er vanskelig å gi et som svar makter å ta problemstillingen på alvor, samtidig som man unngår å framstå som defensiv.

Vi har trukket fram fotballspilleren Graeme Le Saux og skuespilleren Daniel Radcliffe som eksempler på folk som har håndtert homorykter på en forbilledlig måte, men det betyr ikke at alle som uttaler seg litt vaklende nødvendigvis må ha et problem med tanken på skeive med- eller motspillere. En uttalelse fra den levende tennislegenden Roger Federer illustrerer poenget. I likhet med kollegaen Andy Murray, fikk Federer et spørsmål om hva han tenker om det å konkurrere mot en homofil spiller, og i forlengelsen av det, hvordan tennismiljøet ville tatt imot det. Her er Federers svar:

“I don’t think it’s a problem to be honest. We are relaxed and don’t play team sport and mix a lot, not with the girls, but with the guys and we’re very open.”

Det er et litt usammenhengende svar, som bærer preg av å være tenkt ut der og da, men jeg ser ingen grunn til å reise bust mot Federer. Det viktigste er hva han sier først og sist i svaret: Det er ikke noe problem, vi er åpne folk. At han roter seg bort i noe med med kvinner og menn og forskjellen på lag- og soloidrett, er ikke så viktig. Det er minst tre grunner til å tolke Federer i beste mening:

1. Det er ikke lett å skulle fungere som talsperson for hele idretten. Spørsmålet ble kanskje stilt direkte til deg, men som verdens mest kjente tennisspiller forventes det at du representerer tennisens autoritative stemme. Du løper en betydelig risiko for at folk misforstår deg med vilje. Hvis du svarer at du tror noen spillere kan ha problemer med å takle skeive kolleger, risikerer du at folk tror du har de samme holdningene selv. Svarer du derimot at du regner med at alt går greit blir mange sikkert glade, men noen vil kanskje anklage deg for å ta for lett på det, og for å prøve å skjønnmale situasjonen.

2. Det er en reell mulighet for at Federer ikke har tenkt noe særlig over spørsmålet, enten det er fordi det kommer opp så sjelden, eller fordi han anser det som innlysende uproblematisk på et personlig plan.

3. Så lenge det ikke finnes noen skeive tennisspillere på høyeste nivå som lever åpent, er det tross alt et hypotetisk spørsmål. Det er per definisjon vanskelig å spå hvordan tennismiljøet som sådan vil reagere. Samtidig er det oppløftende å se at Andy Murray tror spillerne ville taklet det uten problemer.

Det er nedslående at herreidrett henger så langt etter kvinnene i disse spørsmålene, ettersom profiler som Martina Navratilova, Gro Hammerseng-Edin og Linda Medalen sto fram for etter hvert mange år siden. Dagens unge, usikre idrettsutøvere har liten tid å miste mens majoriteten tenker over saken. Men det betyr ikke at det ikke finnes små tegn til framskritt, enten de kommer fra Tom Daley, Jason Collins eller Roger Federer.

********

MER:

Marina Hyde skrev om fotballens motvilje mot reell inkludering i forbindelse med Tom Daleys kunngjøring. (The Guardian)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*