Podkast: Einar Førdes fargefjernsyn – Koronaterapi

Vi har bevisst unngått å snakke noe særlig om pandemien i podkasten, unntatt episoden vi spilte inn i mars, midt under den første nedstengingen. Nå har det gått rundt ni måneder, og Bergen er underlagt nye restriksjoner. For vår egen mentale velværes skyld bestemte vi oss for ta koronaviruset under lupen igjen.

Foranledningen er at Tøger har vært smittet (det har han sjølsagt snakket om i sin egen podkast). Tøger er den som sitter på den tekniske kompetansen som gjør det mulig å produsere podkasten, og derfor det eneste medlemmet av panelet som ikke kan byttes ut. Det er også grunnen til at det har gått så lang tid siden forrige episode. Derfor må lytterne blant annet vente med å høre hva vi har å si om det amerikanske valget til nærmere innsettelsen av Joe Biden i januar, sjøl om planen var å lage en episode kort tid etter valget.

Vi høres snart!

I denne episoden av Einar Førdes fargefjernsyn

Med det obligatoriske nikket til vår egen priviligerte posisjon som mennesker med jobb og bolig og den slags implisitt og eksplisitt understreket, slipper panelet løs sine frustrasjoner over et år hvor det meste går seint og er kjedelig.

Deretter spør Kari panelet om hvilke nye prosjekter de har gått i gang med under pandemien. Tøger har begynt å komponere klassisk musikk. Pål har reist på hytta og tatt en solid bunke eksamener. Kari har kjøpt symaskin, med diverse plagg som resultat. Stein Ove har forpliktet seg til å lese The Guardians australske nettavis hver dag, for å være klar som panelets (og Skrivekollektivets!) valgkorrespondent når den tid kommer.

Anbefalinger:

Tøger anbefaler de utskjelte kult-klassikerne Plan 9 from Outer Space (Ed Wood, 1957, finnes på Amazon Prime) og The Room (Tommy Wiseau, 2003, finnes på YouTube).

Pål ber folk sjekke ut singlene til bandet Utrop, som finnes der du strømmer musikk. En av nevøene hans er med i gruppa, så han innrømmer at anbefalingen har et snev av nepotisme over seg.

Stein Ove har lest Pauline Kaels todelte essay Raising Kane fra 1971, i påvente av David Finchers straks Netflix-aktuelle Mank. Det er også plass til å gi en sårt tiltrengt anbefaling til filmen både essayet og Finchers nye kretser om – Citizen Kane (Orson Welles, 1941).

Kari er begeistret for den franske tv-serien Le Bureau, som kan sees hos NRK.

Lenker fra Skrivekollektivets arkiv:

Jørgen skreiv om Pauline Kael i 2010.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*