Det går ikke godt III: Holger og Børnebanden

Grunn 3: Socialistisk Folkeparti (SF)

Det kunne ha vært tittelen på en av de evinnelige folkekomediene (= svært mange, svært danske og svært lite morsomme filmer for hele familien) fra en svunnen tid, men hvis Holger og børnebanden virkelig skulle vært en film, hadde Todd Solondz eller Michael Haneke fått regiansvaret. For det som skjuler seg bak den godslige tittelen på denne artikkelen, kan ende i partisplittelse og SF-leder Holger K. Nielsens avgang. Ikke akkurat folkekomedie-materiale.

I løpet av kort kommer trolig en historisk avtale på plass i dansk politikk. SF-leder Holger og statsminister Anders Fogh Rasmussen har nemlig sittet i møter de siste ukene for å snekre sammen et nasjonalt kompromiss om den nye EU-grunnlova. Det har aldri tidligere skjedd at SF har vært med på noe slikt – av den enkle grunn at partiet tidligere ikke har vært særlig positive til EU – men nå er trolig tida inne. Dersom også de Radikale og Socialdemokratiet henger seg på, blir det et bredt kompromiss, som kun utelater Dansk Folkeparti, samt Folketingets skeptiske attpåklatter Kristendemokraterne og Enhedslisten. Med SF på laget, vil EU-kampen få ny tyngde i Danmark.

Men sjøl om Holger K. Nielsen gjerne skulle ønske det, er det ikke helt enkelt å garantere for at SF går med på kompromisset. For det er nemlig ikke Holger på partikontoret eller Villy Søvndal på Christiansborg eller gamle Margrehte Auken i EU-parlamentet som bestemmer om SF skal si ja til grunnlovs-kompromisset. Det er det medlemmene som gjør.

Ingenting ser så pent ut på papiret som en god, gammeldags uravstemning. Det er demokratisk, og skaffer publisitet og temperatur i partiorganisasjonen. Men lurt er det ikke. Rett nok er Socialistisk Folkeparti nå overveiende positive til EU, men det er ikke mye som skal til for å velte ja-konsensusen. Hvis ungdommene i SFU melder seg inn i partiet, som de blir oppfordra til, blir det nei. Punktum. De er i gang, og de får hjelp fra den nevnte Børnebanden.

Hvem er så Børnebanden? Barn er de ikke, de er heller en gjeng av ikke helt unge folketingsmedlemmer i 30-åra, som bruker sin innflytelse til rette på den utad knirkefrie EU-debatten i SF. Det er ikke noen debatt, og det er der problemet ligger. Er du mot EU i SF i dag, er du knappest noen fullverdig SF’er, og det er egentlig denne kjensgjerninga som har gjort EU-mootstanderne i Børnebanden til et problem for Holger K. Nielsen. Og det er en ting Børnebanden om SFU veit like godt som Holger sjøl: Sier SFs grasrot nei til grunnlova, må de trolig finne seg en ny leder.

Holger K. Nielsen kan neppe leve med et nei, men hans trumfkort er at partiet neppe kan leve uten ham. Det er for øyeblikket ingen logiske kandidater til å overta sjefsstolen, litt forbausende når man tar med i betraktninga at mannen har vært leder for SF i snart 15 år. Holger veit også at et nei vil gjøre oposisjonspartnerne R og S forbanna, og det er ikke lurt hvis målet er å komme i regjering igjen. SF regjerte ikke sammen med Nyrup på 90-tallet, og kommer neppe til å gjøre det denne gangen heller.

Ihvertfall ikke hvis det blir nei. Og derfor blir det ja.

2 comments for “Det går ikke godt III: Holger og Børnebanden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*