Borgen som speilbilde

Mellom småkaker og utroskap forteller NRK-aktuelle Borgen en hel del om dansk politikk.

Dagsavisens alltid utmerkede lørdagsutgave byr denne helgen blant annet på en svært lang featureartikkel om den danske TV-serien Borgen, som NRK for tiden viser på prominent plass i primetime på mandagskveldene. Borgen er Danmarks Radios hittil siste tilskudd på en stamme av meget solid, høykvalitets TV-dramatikk, og har kapret søndagskvelden på DR etter tidligere favoritter som Forbrytelsen, Krøniken, Ørnen og Mordkommisjonen, alle tidligere vist på norsk fjernsyn. Med på laget har DR fått noen av tyngste folkene i dansk TV- og filmbransje, helt fra regissørene Rumle Hammerich, Annette K. Olesen og selveste Søren Kragh-Jacobsen (kjent for Norgesfavoritten Mifunes siste sang den gang Dogme-film  var den nye vinen) til kjente skuespillernavn som Peter Mygind (Riket), Lars Brygmann (Mordkommisjonen) og Sidse Babett Knudsen (Den eneste ene). Publikum er –nesten– like begeistret for Borgen som for alt det andre, og politiske nerder og annet godtfolk har omfavnet serien både i Danmark og her hjemme.

Siden det er fryktelig kjedelig og ganske vanskelig å oppsummere handlingen på få ord – og ettersom de som leser dette antageligvis kjenner historien fra før, låner vi Dagsavisens synopsis i sin helhet:

Dette har hendt: En statsminister bruker regjeringens kredittkort for å dekke opp en regning i eksklusiv klesbutikk for sin pillespisende kone. En pressetalsmann for den samme statsministeren skjuler den kompromitterende kvitteringen, men dør av hjerteinfarkt. En spinndoktor for en konkurrerende partileder stjeler kvitteringen hjemme hos den avdøde, og sørger for at den blir brukt i et karakterdrap på statsministeren i den siste TV-debatten før valget. Politiske allierte gjennom 20 år dolker hverandre i ryggen for å sikre seg maktposisjoner, og hun som blir Danmarks første kvinnelige statsminister, Birgitte Nyborg, leker med tanken på å bestikke to vrange folketingsrepresentanter med en motorvei til 6 milliarder.

Scenen er altså lagt for ballade og halløj på bakrommet, og de politiske parallellene til virkeligheten er forbløffende mange. Først er det selvfølgelig partiene. Arbejderpartiet, som i serien kommer heller dårlig fra det, ledes av Michael Laugesen, den mest urealistisk ufyselige  politikerskikkelsen som noengang har kommet på TV. Hans parti rimer selvføgelig på virkelighetens Socialdemokraterne, og har tatt krappe svinger i innvandringspolitikken for å stoppe lekkasjen til høyre for seg. Det har også Socialdemokraterne gjort etter at Poul Nyrup Rasmussen tapte valget i 2001, selv om det endelig ser ut til å stoppe nå. Når Laugesen tvinges til å gå av etter at det lekkes noen fremmedfiendtlige eposter regisserer nestlederen Troels Höxenhaven et kupp mot lederen. Höx er den siste i en lang rekke av familiemedlemmer i Folketinget som går helt  tilbake til starten av forrige århundre. Det høres urealistisk ut, ikke sant? Ikke helt Det finnes i dag; nestlederen i det sosialdemokratiske partiet i Danmark i dag heter Nick Hækkerup. Han har folketingsbakgrunn for Socialdemokraterne – i likhet med Per, Klaus, Hans, Ole, Karen og Grethe Hækkerup.

Den nyttige, lille fortellingen blir klønete fremført av den tidligere lederen for det lett venstreskjelende sentrumspartiet de Moderate, en slags fiksjonsversjon av det lett venstreskjelende sentrumspartiet Radikale Venstre. Som R har de Moderate vært vant til å samarbeide til begge sider, men etterhvert som den borgerlige regjeringen har klart å styre uten deres innflytelse har M tatt noen steg mot venstre og posisjonert seg seg som en sosialt ansvarlig lillebror til Arbejderpartiet. Den tidligere lederen Niels Helveg Pedersen Bent Sejrø fungerer som en slags mentor for statsminister Nyborg, som igjen har mer enn et par likhetstrekk med dagens R-leder Margrethe Vestager. Legg så til Frihedspartiet, et fremmedfiendtlig parti for ukantsdanmark etter modell av gamle Fremskridtspartiet; Ny Højre, ledet av den dypt Dannebrogs-, forsvars- og småkaker-elskende partileder Pia Kjærsgaard Yvonne Kjær og det lille, radikale sosialistiske Solidarisk Samling, som på samme vis som Enhedslisten er vokst opp av ruinene av det gamle kommunistpartiet, og ledes av den noen og tyve år gamle idealisten Johanne Shmidt Nielsen Anne Sophie Lindenkrone – og du har dagens politiske Danmark.

Det er mer: I første episode må som nevnt statsminister Lars Hesselboe, bygget på tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen, betale private regninger med regjeringens kredittkort. Hei der, nåværende statsminister Lars Løkke Rasmussen, som tidligere har vært i klammeri med loven da han betalte sigaretter og øl med skattebetalernes penger. Når Nyborg til slutt klarer å forhandle frem en avtale som betyr at Hesselboe slipper etterforskning, griper Hesselboe rett inn i Anders Foghs strategibok og ytrer ordene Der er ikke noget at komme efter, antakelig den frasen Fogh selv vil bli husket best for i sin tid i dansk politikk (vi skal her for en gangs skyld til la det ligge at det faktisk var en del å komme efter, særlig i forhold til Foghs entusiastiske større til Bushs «forfriskende demokratidagsorden» i Irak. Bare spør Bo Elkjær; han sendte 671 intervjuforespørsler til statsministeren før han fikk ja.). At to sure sosialdemokrater fra utkanten nekter å stemme for statsbudsjettet med mindre de får en motorvei til ingenmannsland har også rot i virkeligheten; det er nok å vise til konflikten Løkke skapte da han ville flytte et sykehus et par mil, og i stedet må lappe såret med…en motorvei. At de førnevnte sure sosialdemokrater dernest melder seg ut i protest, er heller ikke uvant i Danmark. Vi har skrevet om Simon Emil Ammitzbøll, Naser Khader, Louise Frevert, Gitte Seeberg, Pia Christmas-Møller, Christian H. Hansen, Anders Samuelsen, Morten Messerschmidt, Pernille Rosenkrantz-Theil, Mimi Jakobsen, Leif Mikkelsen, Jørgen Poulsen, Malou Aamund, Bodil Kornbæk og nå ny-kristeligdemokraten Per Ørum Jørgensen tidligere.

Det er enda mer: I den ikke spesielt gode tredjeepisoden havner statsministeren i knipe fordi det kommer frem at at USA har gjort ulovlige fangeflygninger over dansk territorie. Det har skjedd. I episoden som vises i Norge neste mandag handler det om ulovlig overvåkning av venstrefløyen. Det har skjedd. I samme episode henvises det til at aksjonister ble sluppet inn i Folketinget for å aksjonere. Det har skjedd.

Således gir Borgen fra seg nok av knagger å henge den på for den som vil se serien som en sosial kommentar om ti års borgerlig styre i Danmark. Det var da også det borgerlige kritikere fryktet lenge før serien var premiereklar: Dansk Folkepartis hyperaktive folketingsmedlem Søren Espersen advarte allerede for halvannet år siden om at Borgen ville bli klassisk venstrefløyspropaganda, akkurat som Krøniken og stakkars, gamle Matador. Med sedvanlig hyberbol spissfindighet har han nå – når serien altså er på luften – fulgt opp. Espersen nyanserer sin premature kritikk en smule, men har likevel noen finurlige kritikkpunkter å komme med. Vi siterer:

Jeg har lyst til et dybt hjertesuk: Hvorfor må vi ikke bare én gang i en DR-serie opleve en pædofil SF’er?

Hvorfor må vi aldrig opleve, at en radikal som følge af sin personlige kynisme har efterladt sig stærkt traumatiserede børn og en forslået, maniodepressiv hustru?

Hvorfor må vi aldrig opleve, at en kærlig humanist, som halvt råbende, halvt snøftende kræver ulandshjælpen fordoblet, afsløres med landets største samling af børnepornografi?

Sitatet er autentisk. Du kan sjekke selv. Det var det han skrev.

Søren Espersen følger opp en kritikk som ikke er uvant fra høyresiden, selv om den sjelden bunner i en ubendig trang til å se sosialister forbruke barneporno. I Danmark har man aldri forlatt Carl I. Hagens gamle skillingsvise om at statlig fjernsyn favoriserer sosialdemokrater og bløthjertede liberalere – slik vi har skrevet om tidligere. Denne høsten har DR2 tilogmed selv produsert en dokumentarserie om sine gamle synder. Den er både dårlig og spekulativ, som DRs Lasse Jensen har skrevet i Information. Men den forklarer hvorfor Søren Espersen ser spøkelser på høylys dag.

At den ikke gir svar på om Espersen faktisk har sett denne serien, får stå sin prøve. Da hadde han kanskje sett at den kyniske spindoktoren som stjeler papirer fra en død mann kommer fra et sentrum-venstreparti, at ungsosialister truer med å drepe statsministerens barn og sosialdemokratenes leder fremstår som et sexistisk monster. Men så hadde han da også bestemt seg for atten måneder siden.

_____________

AKTUELT PÅ TV:

Borgen vises på NRK1 mandager kl. 21:30

Alle episoder kan også ses på Danmarks Radios hjemmesider.

Hørespillet Udenfor Borgen kan finnes på Danmarks Radios hjemmesider.