Desemberkalenderen: I malstrømmingen

Av | 7. desember 2013

I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2013. I dag: Kan noen konkurrere med Netflix?

*******

For et år siden skrev jeg en artikkel om HBO Nordics nokså hakkete lansering i Norge. Jeg tok opp at den amerikanske kvalitets-TV-produsentens stadige utsettelser lot Netflix stikke av med mye av strømmerevolusjonens tidlige nyhetsbuzz, samtidig som en 12-måneders bindingstid neppe skaffet HBO mange nye venner. Til slutt pekte jeg på risikoen for at HBO satset for tungt på sin egen merkevare; at det å bevisst henvende seg til «de allerede frelste» ga et tynt kundegrunnlag, når tjenesten uten bindingstid var mye dyrere enn Netflix.

Det ville være uærlig av meg å underslå at jeg tildels trekker fram dette for å ta en liten seiersrunde. HBO Nordic offentliggjorde nemlig at går bort fra bindingstida, og at de dessuten senker månedsprisen til Netflix’ nivå. Vi veit lite om hvor mange kunder HBO Nordic ha, men kursendringen tyde på at det første året ikke har gått helt etter planen (de fikk også sterk kritikk for kvaliteten på produktet).

Ett år seinere sitter vi derfor igjen et litt brokete bilde av strømme-framtida. Egenproduserte serier, en tidlig startstrategi og drahjelp fra blant annet Lillyhammer har etter alt dømme gjort at Netflix har kommet godt fra start, men den tydeligste suksessindikatoren er kanskje at flere konkurrenter allerede har bukket under for konkurransen. I juli kunngjorde Amazons tjeneste LOVEFiLM at de legger ned i Norden, en slags symbolsk slutt på en epoke i norsk filmdistribusjon. LOVEFiLM representert det norske eksempelet på Netflix’ opprinnelige forretningside – DVD-utleie på postordre. Netflix hoppet over dette leddet i sin norges-lansering, og LOVEFiLMs forsøk på strømmetilbud var aldri i nærheten av å matche Netflix (selv om markedslederens tilbud også er under enhver kritikk.) Når jeg likevel ble en smule skuffet da jeg mottok LOVEFiLMs merkelige kunde-epost om nedleggelsen («Etter 10 fantastiske år der vi alle har kunnet nyte tusenvis av fantastiske filmer, er det i dag tid for LOVEFiLM å stenge ned.»), henger det sammen med at det var en form for filmhukommelse som gikk tapt. Forretningsmodellen med fysiske DVD-plater gjorde at LOVEFiLM hadde en rekke titler tilgjengelig som ganske enkelt ikke går an å finne her til lands, iallfall uten å måtte ty til biblioteket, eller strømmetjenestenes omskiftelige utvalg.

LOVEFiLM hadde antakelig sett skriften på veggen lenge. Mer overraskende var det utvilsomt at Telenors streamingalternativ, prestisjeprosjektet Comoyo View, ikke engang rakk å komme seg ut av beta før telelevandøren trakk ut kontakten. Telenor hadde båret på skisser og markedsanalyser i flere år, men allerede en måned før lansering kunne man se de første tegnene til at selskapet ikke la langsiktige planer for Comoyo. «Vi trodde vi hadde god tid,» sa Telenors Karianne Mellebye om slagplanen fra 2011. De røde tallene tatt i betraktning, ville Kampanje gjerne om nedleggelse var en aktuell problemstilling. «Vi har gode diskusjoner [med Telenor] rundt realismen i Comoyo,» lød det lite betryggende svaret fra Mellebye.

Og ganske riktig: 5. september, etter knappe ti ukers drift, sendte Comoyo en epost til abonnement om at tjenesten ville bli nedlagt 1. november. I tillegg til å komme seint på banen, ble Comoyo regelrett rundjult av Netflix’ økonomiske muskler. Som plaster på såret etter nedleggelsen ble abonnenentene tilbudt et gratis prøveabonnement på strømmetjenesten Filmnet, som i likhet med Comoyo har et ganske begrenset filmtilbud hovedsakelig lånt fra C More. Tilsynelatende skal de hanke inn abonnenter på å tilby kundene TV-serier fra HBO, i direkte konkurranse med HBO Nordic. Det er verdt å merke seg at Filmnet har lagt seg på en langt høyere månedspris (129,-) enn både Comoyo (99,-) og Netflix/Viaplay/HBO (79,-). Det spørs om det holder til å hevde seg i konkurransen.

Men det er ikke bare i Norge at Netflix fester grepet. I Danmark har Netflix skaffet seg nesten 400.000 brukere på et års tid, noe som har ledet enkelte til å spekulere om den tradisjonelle flyt-TV-programsettingens død, mens en av Sveriges største kabel-TV-leverandører, Comhem, har tatt nye grep for å stoppe lekkasjen til strømmetjenestene. 

At Netflix har fått de andre aktørene til å reagere på deres utspill, er en indikasjon på at selskapet har blitt en maktfaktor på kort tid. Det gjelder ikke minst fordi Netflix har lansert en rekke store egenproduserte serier som gir dem en tydelig identitet på linje med HBO. Det er et tema vi skal komme tilbake til i desemberkalenderen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*