Kanskje er det ingen grunn til å bry seg med at Jens Rohde, som i mange år var ryddegutt for Anders Fogh Rasmussen i sistnevntes tid som statsminister i Danmark, nå går fra Venstre til De Radikale. Rohde hadde tross alt ingen sentrale tillitsverv, snarere det motsatte: Han sitter i Europaparlamentet, som jeg kalte for en «straffanstalt for tredjevalg og umuliuser» da han ble valgt dit for første gang. Ikke er det særlig overraskende, heller: Rohde var den aller første å til å gå åpent ut og kreve Lars Løkke Rasmussens avgang under opprøret mot lederen i fjor sommer, men Løkke overlevde. I dag er Løkke statsminister igjen, mens Rohde mistet topp-plasseringen på listen til Europaparlamentsvalget. Han har fortsatt å være åpent kritisk til partiets linje, særlig i innvandringsspørsmål: «Det er altfor farligt at fortsætte med at føre valgkamp på det her. Man må vælge, om man vil løse problemerne, eller om man politisk vil leve af dem», sa han til Weekendavisen i august. Han lød allerede som en radikal (og litt som Kristian Jensen – Rohdes foretrukne lederkandidat – gjorde i et kort øyeblikk tidligere i år, før han ble minister).
Når det er interessant at en såpass profilert Venstre-politiker som Jens Rohde forlater partiet, er det ikke fordi han lenge var en sentralt plassert strateg i partiet. Det er fordi det minner om hvilket skjørt byggverk Lars Løkke Rasmussens regjering er. Venstres valgresultat var en katastrofe, og meningsmålingene har ikke tatt seg opp siden i sommer. Løkke må styre på bakgrunn av tre andre partier (Liberal Alliance, Konservativt Folkeparti og Dansk Folkeparti), og selv da har han ikke råd til at et eneste parlamentsmedlem setter seg på bakbeina. I høst har regjeringen blitt reddet av et særdeles samarbeidsvillig sosialdemokratisk parti, som under Mette Fredriksens ledelse med største letthet har stilt sine mandater til rådighet hvis et av støttepartiene har meldt seg som motstandere av et lovforslag. Det kan ikke fortsette for alltid. På et tidspunkt trenger Socialdemokraterne å vise at de har en selvstendig agenda. Da må Løkke kunne garanteres lojalitet eksternt, men også internt.
Det er her det blir interessant at Rohde «ikke bliver og kæmper for det Venstre, mange stadig håber på kommer igjen», som han selv sier det om utmeldelsen i en kronikk i dagens utgave av Politiken. Helt siden Rohde selv var blant de ivrige utøverne av Venstres bevisste omlegging av egen politikk på feltet på slutten av 90-tallet, har høyredreiningen i disse spørsmålene kunnet fortsette uten særlig hard kritikk på de indre linjer. Nå ser der annerledes ut. Integrasjonsminister Inger Støjberg har i lengre tid provosert så mange i eget parti at begeret omsider har flytt over. I forrige uke forlot den tidligere folketingskandidaten Kåre Traberg Smidt partiet til fordel for Alternativet, og med Jens Rohdes farvel aner plutselig en trend som Venstre slett ikke ønsker seg.
Det tverrpolitiske flertallet bak innvandringspolitikken vil stå fast hele denne perioden uansett, takket være Socialdemokraterne og Dansk Folkeparti, og ingen trenger å innbille seg at Inger Støjberg lar seg rokke. Men at fremtredende Venstre-folk omsider antyder at det finnes dem som ikke har samvittighet til å la den retoriske skruen strammes ytterligere, bør skape bekymring i partiledelsen. De siste femten årene har de bare hatt en strategi i disse spørsmålene. Øker misnøyen tilstrekkelig i folketingsgruppen, vil de tvinges til å finne en ny. Partibytter er ikke uvanlig i Danmark. Venstre er bare en avhopper fra å måtte utskrive valg på nytt.
_________________________________________
I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2015. I dag: Jens Rohde forlater Venstre.