BIFF 2010: Hva du bør se på BIFF

I dag åpner billettsalget til den ellevte utgaven av Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), som når sant å si er Norges klart beste -og volummessig største- filmfestival. Som vanlig er programmet fylt til randen av viktige, merkelige, spennende og albanske filmer. Her er noen bud på hva du bør få med deg når det braker løs, og noen ting du kan lese på, se på og lytte til mens du rydder kalenderen.

Denne skribent mener Todd Solondz’ vonde, rystende og hysterisk morsomme dramakomedie Happiness (1998) var nittitallets kanskje aller beste indpendentfilm. I år er Solondz klar med oppfølgeren Life During Wartime, som følger de samme karakterene som gjorde den førstnevnte til den beste incestkomedien du noen gang har sett. Karakterene består, men skuespillerne fra sist er byttet med flinke folk som Allison Janney (Presidenten), og vi får et ny-bekjentskap med Ally Sheedy, damen som udødeliggjorde Allison Reynolds i John Hughes’ perfekte oppvekstkomedie The Breakfast Club året før jeg ble født. Skulle du ønske mer incest (jeg lover dypt å hellig å aldri, aldri ytre den setningen igjen) er østerriske Dust et annet lovende alternativ.

Tilbake er også Jeff Friedman og Rob Epstein, som tilbake i 1984 laget den briljante Oscar-vinnende dokumentaren The Life and Times of Harvey Milk, som senere ble fiksjonalisert i Gus van Sants vidt omskrevne Milk. Nå har regissørene slått sine kloke hoder sammen med James Franco, som spilte Milks romantiske hovedinteresse i van Sant-versjonen, og laget Howl, om det amerikanske dikter-ikonet Allen Ginsberg. Mens man venter, byr hovedrolleinnehaveren alltid på interessante ting: Her er han i Advocate om sin lange linje av homorelaterte roller; her i New Yorker om performancekunst-bijobben; her i New York Times om arbeidsmoralen. På et tungt Milk-relatert sidespor byr BIFF dessuten på 8: The Mormon Proposition, en dokumentar om kampen mot anti-ekteskapsloven i California, som vi har skrevet om og skrevet om og skrevet om og skrevet om og skrevet om og skrevet om før.

Takket være et samarbeid mellom filmfestivalen og de flinke, hardtarbeidende menneskene på Studentersamfunnet (disclaimer: Skribenten er eksternt styremedlem i Studentersamfunnet i Bergen, selv om jeg verken er særlig flink eller hardtarbeidende) kan BIFF skilte med å ha fått selveste Antanas Mockus på besøk. Mockus, som ble nummer to i Colombias presidentvalg på forsommeren, er ingen hvem som helst – på noen som helst måte. Et eksentrisk fyrverkeri av en politiker, som opptrer live in person på Kvarteret lørdag 23. oktober, og live on tape i den danske dokumentaren Bogotà Change. Filmen er en av riktig mange filmer om Latin-Amerika på årets program; se også opp for Oliver Stones South of the Border om Hugo Chavèz, spillefilmen La Boyita og Vidåpne øyne, basert på Eduardo Galeanos klassiske verk Latin-Amerikas åpne årer.

Byr alltid på lassevis av fine popkulturdokumentarer. I mylderet er det mye som tyder på at du bør finne plass til Teenage Paparazzo, av og med Adam Grenier fra Entourage, som forhåpentligvis gir et mer engasjerende bilde av paparazzi-bransjen enn den forglemmelige Delirious fra et par år tilbake. I popkulturdepartementet venter vi oss i tillegg mye av Blank City, som tegner et bilde av New Yorks kunst- og musikkscene i 1976, og vi krysser fingrene for at Strange Powers gjør at flere får øynene opp for Magnetics Fields’ Stephen Merritts skakke genialitet.

Til sist et hurra for Danmark: Ved siden av Bogòta Change varter vår flinke naboer opp med den helt sikkert hjertevarme komedien Oldboys av Paprika Steens lillebror (hør mer her); Drømme i København, som forhåpentligvis gir et like spennende byportrett som  Terrence Davies’ ode til Liverpool i 2008-favoritten Of Time and the City; og Det erotiske mennesket, der dansk dokumentarfilms enfant terrible, Jørgen Leth, tar sitt libido, sine provokasjoner og sitt kamera med til Haiti.

Mer om BIFF kommer på Skrivekollektivet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*