Desemberkalenderen: Jesus Troye Superstar

Troye Sivan har vært en populær YouTuber i flere år allerede (jeg skrev om ham i de to foregående årenes desemberkalendre), men etter denne helgen virker det utenkelig at han ikke også er på vei til å bli en av verdens største popstjerner. I dag ble hans fullengdes platedebut Blue Neighbourhood (EMI, 2015) sluppet, og med den kulminerer en smart sosiale medier-drevet lansering som har vart gjennom hele høsten. EPen Wild ble annonsert fra scenen på den gigantiske YouTube-festivalen VidCon i juli, og opp til albumslippet har Sivan sluppet tre musikkvideoer (WILD, FOOLS og TALK ME DOWN) som fremstår som en trilogi om hvordan det er å vokse opp som ung og homofil i den australske artistens hjemby Perth. Det musikalske uttrykket er moderne og svevende, videoestetikken dus og sober. Men Sivan holder ikke tilbake. Det er ikke lenge siden ideen om å lansere den neste globale superstjernen med en stor og glamorøs kampanje som fremviser artistens homofile legning som den viktigste narrative drivkraften bak plata fremstod som galskap. Det kan gjerne hjelpe på synligheten og bookingmulighetene i det (rett nok kommersielt svært lukrative) homomarkedet, men det har ikke vært noen vanlig strategi for mainstream suksess. Sammen med Sam Smith og Years & Years-vokalist Olly Alexander har Sivan bidratt til å pensjonere tanken om at det ikke lar seg gjøre. Det er velkomment, men det føles ikke naturlig å kalle det dristig. Rett og slett fordi det kommer til å lykkes.

Når Sivan synger «my youth is yours» (fra kuttet YOUTH), komplett med jubilerende kor og et distinkt synth-uttrykk som heiagjengleder Taylor Swift nok kjenner igjen, er det vanskelig å ikke lese det som en kommentar om Troye Sivans offentlige persona. Hans popularitet, bygget opp på YouTube og Twitter over flere år, bygger på hans evne til bruke de opplevelsene hans millionsterke publikum har, og reflektere det tilbake på dem. De deler hans entusiasme for popkultur og kjendiseri, men er også med hvis han snakker om HIV eller besøker kreftavdelingen på sitt lokale sykehus (videoen The Fault in Our Stars, inspirert av en John Green-roman vi har nevnt noen ganger før). At han er homofil, er knekkende likegyldig, som påpekt i Guardians panegyriske anmeldelse. Troye Sivans fanbase, som i likhet med de fleste etablerte videobloggerne hovedsakelig består av jenter og unge kvinner, har omfavnet ham som en slags æressak. Det er en tendens som ikke er vanskelig å gjenkjenne, fra tusenvis av Tumblr-poster og fan fiction-fortellinger som i ulike grader av vovethet queerer popkulturikoner i øst og vest. I de vestlige verdidebattene er uanstrengt anti-homofobi gangbart både som identitetsmarkør og kommersiell strategi.

Derfor kommer Troye Sivan til å bli stor. Neste uke spiller han på The Tonight Show with Jimmy Fallon, USAs største kveldstalkshow, og promoarbeidet går over i en turne som går over flere verdensdeler til neste år. Førsteskiva Blue Neighbourhood er breddfull av velprodusert, personlig popmusikk som kommer til å lydlegge store deler av 2016.

***

AKTUELL PLATE:
Troye Sivan: Blue Neighbourhood

EMI, 2015

_________________________________________

I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2013. I dag: Troye Sivan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*