Kanskje skulle du (Uke 12)

…se på fem ting vi har lært i det siste?

1. Selvfølgeligheter er også konservativ politikk

Det skal være valg hos våre danske søsken senere i år, og valgkampen har vært underveis i årevis allerede. Det Konservative Folkeparti, den skviste lillebroren i regjeringen, har hatt sin dose trøbbel det siste ordet, som kulminerte med at den utskjelte Lene «Badeferie» Espersen måtte gå som partileder tidligere i vinter. Den nye sjefen, Lars Barfoed, værer nå morgenluft, som det heter i Danmark, og hans parti ruster nå til valgkamp med en sprek, ny annonsekampanjer som skal…forsikre danske velgere om at de konservative mener innbrudd er galt. Skulle du tilfeldigvis være en dansk leser av dette nettsted, blir du sikkert også beroliget av at det i hvertfall finnes én partileder i gamle Danmark som kan skrive under på det følgende i helsidesannonser: «Helt grundlæggende mener jeg, at vi skal tage ansvar for vores eget liv og i fællesskab tage hånd om samfundets udsatte».

2. Den ugandiske antihomoloven blir trolig lagt vekk

I februar lot Skrivekollektivet trykke en kronikk signert undertegnede og kollektivkollega Tore Eikeland om den anspente situasjonen i Uganda, hvor parlamentsmedlem David Bahati i flere år har arbeidet med en lov som skal gjøre «gjentatte homofile handlinger» straffbart med døden. Vi åpnet der for at internasjonalt press kan ha satt en stopper for de mest ekstreme enkeltelementene i loven, og nå ser det ut til at vi fikk rett: BoxTurtleBulletins Jim Burroway rapporterer denne helgen at lovforslaget vil bli droppet, tilsynelatende fordi regjeringen er fornøyd med å innstramme de allerede menneskefiendtlige lovene for homofile ved hjelp av et annet lovforslag, som ikke inkluderer dødsstraff. Det er altså nok av fristende faenskap for de kreftene som kjemper mot like rettigheter i den loven, men Bahati er misfornøyd fordi Uganda nå vil fortsette å være forsvarsløse mot den velkjente plagen ved aktivister som rekrutterer barn til homoseksualitet [sic] .

3. Newt Gingrich har ihvertfall ett menneskelig trekk

Newt Gingrich, den merkelige republikaneren som ledet riksrettshøringene mot president Clinton for hans utroskap samtidig som feide over sin nye elskerinne (og nylig har hevdet at han var utro fordi, du vet, han elsker USA så mye), tok en kort pause fra sitt hykleri om Obamas Libya-standpunkter tidligere i uken for å grine litt for at isbjørnen Knut er død. Det virker til og med ektefølt. Then again, den slags gammelmannssentimentalitet kan muligens skyldes et Benjamin Button-syndrom, hvis vi tar dette vidunderlig uforståelige Esquire-sitatet fra sist sommer for pålydende:

«There’s a large part of me that’s four years old,» he tells you. «I wake up in the morning and I know that somewhere there’s a cookie. I don’t know where it is but I know it’s mine and I have to go find it. That’s how I live my life. My life is amazingly filled with fun.

Det burde være unødvendig å si at jeg håper mannen faktisk stiller som presidentkandidat denne gangen.

4. Frankrike har ikke noe Frobenius-problem

Tidligere filmkonsulent Nikolaj Frobenius skapte forventet røre da han som en annen Pontus Pilatus tok håndvasken til  Twitter for å forklare at han ga ti millioner støttekroner til Annette Sjursens flopp Pax utelukkende fordi regissøren er kvinne. The Guardian setter denne uken av mye plass til å forklare hvorfor kvinneandelen i regissørstolen går vesentlig bedre i Frankrike.

5. New York Times bygger murer rundt NYT.com

Verdens mest siterte avis, New York Times, går fra i morgen over til en betalingsmodell hvor nettlesere må betale hvis de vil lese mer enn 20 artikler fra nettstedet nyt.com hver måned – helt motsatt av den demokratiske hyllest Times mottok fra Jørgen da avisen gikk vekk fra sitt forrige betalingsforsøk i 2007 . Det skjer samtidig som en av avisens mest erfarne skribenter, kommentatoren Bob Herbert, slår følge med veterankollegaen Frank Rich bort fra Times, slik at det blir huller å fylle blant Times’ liberale skribenter. De kan kanskje finnes blant den nye Brat Pack av unge, mannlige superbloggere som Times selv skriver om denne uken (i et sarkastisk-iltert tilsvar påpeker Ann Friedman at det også finnes kvinnelige av slagsen). Selv håper vi bare at det går bedre enn den gang Times endte med den patologiske løgneren Bill Kristol på lønningslisten, som vi forklarte mer om i denne artikkelen.