Desemberkalenderen: Det er lov å være hetero

Da Stein Ove og jeg ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i år, for 2011 har ikke vært noe godt år. Men bortsett fra det er Desemberkalenderen tilbake med samme formål som sist; å se tilbake på kulturelle og politiske fenomemer fra året som snart er over. I dag: Taylor Lautner.

____________________________

Den ennå unge Twilight-stjernen Taylor Lautner (hvis Breaking Dawn, del 1) går på kino nå), skulle egentlig bruke 2011 på å skape seg en karriereprofil uavhengig av #TeamJacob, men ettersom den våsete men underholdende actionthrilleren Abduction (tilfeldig manusutdrag: «I hate balloons!») floppet, har han istedet måttet jobbe med å styre sitt offentlige image. Og frustrerende ofte har det dreid seg om spørsmål om hans forhold til homofile og egen legning. Det har faktisk pågått i årevis.

For eksempel at han – gisp! – spiste middag med ikke bare en men to kjente homofile filmfolk (Milk-radarparet Gus van Sant og Dustin Lance Black, henholdsvis regissør og manusforfatter på Oscar-vinneren) denne høsten. Herremagasinet GQ grep sjansen til å spørre Lautner om de to eldre mennene benyttet sjansen til legge an på ham (fordi, du vet, ung kjekk fyr, gammel homo, eller noe). Dustin Lance Black fyrte umiddelbart tilbake og mente spørsmålet fremmet stereotypier om homofili, og hadde selvsagt rett i at spørsmålet i alle fall var flåsete. Noe godt kom det imidlertid ut av viraken: Lautner har takket ja til å spille i Gus Van Sants neste film. Hva den skal handle om er fortsatt diffust, men den er basert på en New Yorker-artikkel*. Det blir interessant å se hvordan Lautner klarer seg i det som kan være hans mest krevende rolle til nå.

Men oppstyret rundt Lautner og de to establishment-homoene er ikke første gang han har måttet parere spørsmål av dette slaget. Da magasinet Rolling Stone gjorde en cover story på den stigende stjernen i 2009, utløste det en kraftig reaksjon fra homonyhetssida AfterElton.com ettersom magasinet ikke bare spurte Lautner om han er homo, men også spekulerte i at grunnen til at han ikke ville svare på spørsmålet var at han ikke var helt sikkert selv enda. Som AfterElton kommenterte:

(…) [T}his line of questioning strikes me as almost unimaginably irresponsible. These are the kind of questions that might be appropriate for a therapist’s couch or a heart-to-heart with a parent or best friend.

Det viktige her er ikke om Lautner er hetero eller homo. Det er at alle – også heteroer – har rett til å bli trodd når de hevder erklærer sin legning. Jeg kan gjøre unntak for skaphomofile politikere som bevisst undergraver andre menneskers rettigheter for å redde seg selv, selv om jeg også i de tilfellene har forståelse for de personlige aspektene. Men det står ingenting på spill for samfunnet om Taylor Lautner er hetero, eller en homo som lever som hetero. (Og jeg mener ikke å starte spekulasjoner nå). Derfor er det alltid noe som visner i meg hver gang en heterofil kjendis må gå ut og benekte at han er homo. For det første, er det ikke noe jeg har noe med. Og for det andre virker det ofte nesten mot sin hensikt (røyk, ild). Det er som om en heterokjendis må være dobbelt så hetero som tidligere for å bli «trodd». Uten å underkjenne verdien av å ha homofile rollemodeller på alle arenaer (det hadde helt sikkert hjulpet mange unge homofile skuespillere hvis en ung superstjerne sto fram som homo), så er jeg bare på utkikk etter en ting når kjendiser kommenterer homorykter: At de ikke virker støtt over å få spørsmålet.

Det hjalp sikkert heller ikke på rykteflommen at Robert Pattinson stjal et kyss fra Taylor Lautner på MTV Movie Awards tidligere i år. Men hjertet mitt slo litt fortere et øyeblikk. Det er sikkert fordi jeg er på #TeamJacob.

**

QUIZ: I tillegg til det nye Gus van Sant-prosjektet, har Taylor Lautner en meget indirekte tilknytning til en annen film hvor en New Yorker-artikkel står sentralt. Vet du hvilken?)

(SVAR: I filmen Letters to Juliet (2009) reiser en journalist (Amanda Seyfried) til Italia for å skrive en artikkel for The New Yorker. I en sentral scene i filmen spilles låta Love Story av popcountryartisten Taylor Swift. Swift er Taylor Lautners eks-kjæreste,)