Oscar 2011: Sånn blir det. Helst ikke. Men likevel.

I det vi går inn i kvelden før kvelden for Oscar-utdelingen, virker mye av luften til å ha gått ut av ballongen. Slik er det, sant å si, alltid. Prisutdelingssesongen i Hollywood er nesten evigvarende, og den lange perioden mellom nominasjonene blir klare og til selve utdelingen kan ta på for selv den mest entusiastiske obeservatør. Kan hende er det bra at det går så lang tid, likevel – det gjør i hvertfall at de rasende førsteinntrykkene og fornærmelsen over at personlige favoritter er utelatt får tid til å hvile litt. Akkurat nå har vi kommet til siste etappe, hvor blant andre Salons Andrew O’Hehir og Matt Seitz, Slates Troy Patterson og Dana Stevens, New York Times’ Manohla Dargis og A.O. Scott går sine siste runder om hva som bør skje. Med henblikk på at Jørgen allerede for flere uker siden gravde nokså dypt under fasaden på hva nominasjonene betyr, tar vi likevel en allersiste runde: Her er min gjennomgang av hvem som kommer til å vinne, hvem som kanskje burde vinne – og hvilken helt tredje, ikke-nominert prestasjon som kunne kunne vunnet i de største kategoriene, samt hederlige omtaler.

BESTE FILM: 127 dager, Kongens tale, Winter’s Bone, Toy Story 3, The Fighter, The Social Network, The Kids Are All Right, Black Swan, True Grit, Inception.

Hvem vinner: Kongens tale. Tom Hoopers film om den stammende kong George av England har tjent masse penger, er en tour de force for et drømmelag av flinke briter, er utpreget skuespillerdrevet, og oser trygg, moderne kvalitet. Det er en totalpakke det virker umulig å kjempe mot, selv om flere av de nominerte er langt mer utfordrende og filmatisk interessante. At Colin Firth bærer et av de kraftigste favorittstempler noensinne i hovedrollekategorien, i skjørtekantene av at han ble oversett for A Single Man i fjor, taler enda sterkere til den hyggelige, men forglemmelige en-god-dag-på-jobben-øvelse.

Hvem bør vinne: The Social Network. Grenseprengende godt og effektivt fortalt, flott spilt, nydelig lydsatt og ambisiøst skrevet og tonesatt. Du vet hvorfor.

Hvem kunne vunnet: Another Year. Britiske Mike Leighs nyeste handler om ensomhet, usikkerhet og livsglede i livets høst – den slags som Akademiet gjerne liker. Another Year er, som alltid hos Leigh, drevet og skrevet på skuespillernes premisser, og uten den påtrengende moderniteten som kunne kommet i veien for entydig kjærlighet for formeksperimenter som Inception og B-filmforsøk som Aronofskys Black Swan.

Hederlig omtale: Never Let Me Go (Mark Romanek).

BESTE MANNLIGE HOVEDROLLE: Jeff Bridges (True Grit), Jesse Eisenberg (The Social Network), James Franco (127 timer), Colin Firth (Kongens tale), Javier Bardem (Biutiful)

Hvem vinner: Colin Firth. Firth burde vunnet for sin utrolige prestasjon i A Single Man i fjor, og har dermed en stor reserve av godvilje å trekke på ved årets utdeling. Rollene er dermed skiftet, ettersom mannen han ble slått av i fjor, Jeff Bridges (dengang for Crazy Heart), fikk en slik karriereoppsummeringstakk sist, og derfor neppe stiller først i køen denne gang. Javier Bardem, som er nominert for Biutiful, har dessuten også vunnet for ikke så mange år siden.

Hvem burde vinne: Jesse Eisenberg. Der Firths rolle er både god og utfordrende, ser Eisenbergs Mark Zuckerberg-karakter ikke like umiddelbart imponerende ut. Men unge Eisenberg, en karakterskuespiller av høyeste rang selv om fortsatt er et stykke under 30, klarer å gjøre enda mer ut av en usympatisk, desillusjonert og kynisk figur enn man skulle vente. Det krever egenskaper som Akademiet ville gjøre dumt i å sette på kontoen for «hans tid kommer uansett», slik løsningen blir.

Hvem kunne vunnet: Leonardo DiCaprio, Inception. DiCaprio er en annen av disse skuespillerne som har vært med helt i toppen av gamet i veldig mange år, uten å få den anerkjennelsen han fortjener. På tross av hovedroller i beste film-vinnere som Titanic og The Departed har han gang på gang blir oversett, og med sitt kompetente spill i Christopher Nolans beste film-nominerte kassasuksess Inception burde muligheten endelig være der. Akademiet grep den ikke.

Hederlig omtale: Robert Duvall, Get Low.


BESTE KVINNELIGE HOVEDROLLE: Nicole Kidman (Rabbit Hole), Natalie Portman (Black Swan), Annette Bening (The Kids Are All Right), Jennifer Lawrence (Winter’s Bone), Michelle Williams (Blue Valentine).

Hvem vinner: Natalie Portman. Det er skrevet svært mye om rollen hennes i Black Swan, og slett ikke alle er like imponerte. Men Portman, som har gjennomført en lang reise fra 12 år gammel side-kick til Jean Reno i Leon, står likevel til å få sin første Oscar-statuett, mye takket være tesen om at en skuespiller som dedikerer seg så kraftig at hun tar av kilovis og/eller legger seg i fysisk anstrengende hardtrening (Portman tok ballett-timer i et år før innspillingen begynte) er ensbetydende med en Oscar. Og dessuten: Portman er gravid. Sånt hjelper.

Hvem burde vunnet: Anette Bening. Hennes rolle som den sjefete, men omsorgsfulle halvparten av det lesbiske mødreparet i Lisa Cholodenkos feelgood-triumf The Kids Are All Right er helt perfekt, hun har aldri vunnet før og, hvis vi ikke nevnte det; hun spiller lesbisk. Det går opp, Oscar-matematisk. At hun likevel ser ut til å tape, har trolig noe med å gjøre at hun spiller mye mindre enn Portman gjør.

Hvem kunne vunnet: Carey Mulligan. Mulligan, som ble Oscar-nominert for sin hovedrolle i Lone Scherfigs An Education ifjor, har hovedrollen i årets i særklasse mest oversette mesterverk, Mark Romaneks hjerteoppslitende filmatisering av Kazuo Ishiguros roman Never Let Me Go. Mulligan spiller hovedrollen i denne mørke og realistiske sci-fi-fabelen om menneskesortering i en nær fremtid, og hennes emosjonelle tilstedeværelse (sammen med Keira Knightley og allestedsnærværende Andrew Garfield) gjør denne snart/kanskje norgesaktuelle tårepresseren til årets mest uhyrlige utelatelse i nesten alle kategorier.

Hederlig omtale: Julianne Moore, The Kids Are All Right.

BESTE REGISSØR: David Fincher (The Social Network), Tom Hooper (Kongens tale), Joel og Ethan Cohen (True Grit), David O. Russell (The Fighter), Darren Aronofsky (Black Swan)

Hvem vinner: David Fincher. The Social Network-regissøren ble oversett med Se7en i 1995, Fight Club i 1999 og Zodiac i 2007. Oscar-matte = hans tur nå. At hans film dessuten er nødt til å behandles med sylskarp stilsikkerhet og bevisste regivalg for å gjøres interessant – hvorpå Fincher går hen og gjør nettopp det, gjør ham til en åpenbar favoritt, selv om Hooper skulle vinne beste film.

Hvem bør vinne: David Fincher.

Hvem kunne vunnet: Christopher Nolan. Årets beste mind-fuck, årets mest overambisiøse prosjekt, årets mest kunstnerisk vellykkede actionfilm. Selvfølgelig burde han vært der.

Hederlig omtale: Roman Polanski, Skyggen.


BESTE ORIGINALMANUS: Chris Nolan (Inception), Mike Leigh (Another Year), David Seidel (Kongens tale), Scott Silver et. all. (The Fighter), Lisa Chodolenko og Stuart Blumberg (The Kids Are All Right)

Hvem vinner: David Seidel. Kongens tale er uimotståelig smart og vittig skrevet, om enn med noen ganske store kunstneriske friheter, selv om den ville vært enda bedre som en romantisk komedie mellom menn enn som historisk anlagt drama.

Hvem bør vinne: Christopher Nolan. Et manus som er så originalt at det fortsatt diskuteres med like stor hissighet bør ha en plass på det podiet.

Hvem kunne vunnet: Michael Arndt, Toy Story 3. Burde fått en svært velfortjent, tung pris for å ha laget det nye tiårets mest formfullendte og – i et stort perspektiv – viktigste generasjonsfilm, men ble felt av Akademiets klønete, stive regelverk, som tilsier at en direkte oppfølger regnes som basert på et tidiligere publisert verk.

Hederlig omtale: Bert V. Royal, Easy A.


BESTE ADAPTERTE MANUS: Michael Arndt (Toy Story 3), Aaron Sorkin (The Social Network), Joel og Ethan Cohen (True Grit), Danny Boyle og Simon Beaufoy (127 timer), Debra Granik (Winter’s Bone)

Hvem vinner: Aaron Sorkin.

Hvem bør vinne: Aaron Sorkin, om så bare for åpningsscenen alene.

Hvem kunne vunnet: Robert Harris og Roman Polanski (Skyggen). Knivskarp politisk satire, ikke spesielt løselig bygget på Tony Blair, basert på manusforfatter Harris’ bok av samme navn, ble til en av fjorårets mest oversette, men mest underholdende thrillere. Polanski er kontroversiell, men ikke mer kontroversiell at han har vunnet før, men av uforståelige årsaker ble hans flotte fjorårsforsøk totalt utelukket fra alle kategorier.

Hederlig omtale: Laeta Kalogoridis og Dennis Lehane, Shutter Island


BESTE MANNLIGE BIROLLE: John Hawkes (Winter’s Bone), Jeremy Renner (The Town), Geoffrey Rush (Kongens tale), Christian Bale (The Fighter), Mark Ruffalo (The Kids Are All Right)

Hvem vinner: Christian Bale. Alle som har lest Jørgens brutale og dessverre helt korrekte nedsabling av The Fighter, skjønner hvorfor jeg synes dette er et dårlig valg, men Bale har gjort mange av de samme personlige oppofrelsene som Portman.

Hvem bør vinne: Geoffrey Rush. Kongens tale er helt avhengig av den energien og humoren Rush leverer som Firths talepedagog, og han løfter filmen over det platte og sedvanlige på storynivå.

Hvem kunne vunnet: Andrew Garfield. The Social Network er, i mitt hode, årets mest monumentale filmverk, men ville hatt store problemer med å fungerende som engasjerende drama uten en karakter man kunne føle utilslørt sympati med. Andrew Garfields såre, vidunderlige tolkning av den litt stakkarslige, venneløse streberen Eduardo Saverín gir oss nettopp den lille glipen av humanitet i en film så til de grader drevet av ambisjoner. La gå at lignende, nerveoppslitende tolkninger er det Garfield gjør – som i Red Riding, Never Let me Go og det marerittvonde gjennombruddet Boy A i 2008 – uten Andrew Garfield hadde The Social Network ikke vært noen film. Det skal man selvfølgelig prises for.

Hederlig omtale: Alan Rickman, Harry Potter og dødstalismanene – Del I og Ned Beatty, Toy Story 3


BESTE KVINNELIGE BIROLLE: Hailee Steinfeld (True Grit), Amy Adams (The Fighter), Melissa Leo (The Fighter), Jackie Weaver (Animal Kingdom), Helena Bonham Carter (The King’s Speech)

Hvem vinner: Melissa Leo. Leo er en ærlig og arbeidssom indiejuvel, og spiller Mark Wahlbergs naive, groteske white-trash-mor med all innlevelsen i hele verden. Det må understrekes at jeg mener, som med det meste annet i The Fighter, at Leos rollefigur er dårlig, klisjéfylt og nedlatende tegnet, men Leo gjør det beste (og det meste) ut av det. Damen har dog brutt Hollywoods hellige prinsipper om å ikke gi for tydelig uttrykk for at man vil ha Oscar ved å selv betale for sine kandidatannonser, hvilket, i mangel av andre, virkelige nyheter, har fått ekspertene til å trekke hennes favorittstempel i tvil.

Hvem bør vinne: Hailee Steinfeld. Purunge Steinfeld er, fullstendig meningsløst, nominert for sin «birolle» i Cohen-brødrenes artige western True Grit, selv om hun er med i hver eneste scene i hele filmen. Og i hver eneste scene utspiller hun Matt Damon og Jeff Bridges. Ville fått prisen hvis hun var myndig.

Hvem kunne vunnet: Leslie Manville. Manville er den mest uforglemmelige av alle de søkende, rare skjebnene i Leighs Another Year, og viser et mot av sjeldent karat i sin tolkning av den litt patetiske, men elskelige venninnen til Leighs lett nedlatende, men nydelige hovedrollepar. At hun ikke er nominert viser Akademiets grunnleggende, aldri sviktende evne til å gjøre skam på seg selv.

Hederlig omtale: Emma Watson, Harry Potter og dødstalismanene – Del I.

BESTE DOKUMENTARFILM: Exit Through the Gift Shop, Gas Land, Inside Job, Restrepo, Waste Land

Hvem vinner: Inside Job. Den aller beste filmen under årets filmfestival i Bergen inntok syvendeplassen på min liste over de beste filmene i 2010. En kritisk og velfortalt fortellingen om vestlig børskapitalismes grunnstøtning, og obligatorisk pensum for alle mennesker som vil forstå de grunnleggende svakhetene ved den amerikanske versjonen av demokrati.

Hvem burde vunnet: Inside Job.

Hvem kunne vunnet: Client 9: The  Rise and Fall of Elliot Spitzer. En litt annen, men nesten like interessant kikk på finanskollapsen, elegant sammenvevet med historien om New York-guvernør Elliot Spitzers fall fra tindene etter besøk hos luksusprostituerte. Nærværende, kritisk og balansert.

Hederlig omtale: Teenage Paparazzo (Adam Grenier).

BESTE IKKE-ENGELSKSPRÅKLIGE FILM: I en bedre verden, Biutiful, Dogtooth, Outside the Law, Incendies

Hvem vinner: I en bedre verden. I denne kategorien har jeg bare sett en av filmene, og det er ikke Golden Globe-vinneren I en bedre verden. Til gjengjeld kjenner jeg og norske publikummere ellers godt til danske Susanne Biers evne til å lage brede, sveipende relasjonsdramaer fra Elsker deg for evig til Etter bryllupet (som var nominert i 2007), og vi lar oss glede over utsiktene til nordisk heder.

Hvem burde vunnet: Dogtooth. Den uendelig rare ungarske familiefabelen Dogtooth var en av Jørgens favoritter fra fjoråret, og med god grunn: Du kommer ikke til å klare å se på familieliv på samme vis etter å ha sett den forstyrrende, mørke satiren over hvordan vi lever nå. Når det er sagt: Dogtooth pirker hengivent og brutalt i emner som Akademiet aldri ville drømme om å blåstemple med priser.

Hvem kunne vunnet: Om guder og mennesker. Xavier Beauvois’ ekstremt kritikerroste film er ikke nominert fordi den ikke kom opp i USA før denne uken. Jeg har ikke sett den, men vi stoler på at kritikerne er inne på noe.

Hederlig omtale: Landsbyen på toppen av fjellet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*